fredag 21. februar 2020

Følgeevaluering av Høgskulen på Vestlandet : Sluttrapport

NIFU har levert En forskningsbasert følgeevaluering av Høgskulen på Vestlandet : Sluttrapport

Hovedresultatene av evalueringen viser at:

  • Fusjonsprosessen har vært langvarig og kompleks. Den nye organisasjonen har kun i liten grad hatt tid til å sette seg i løpet av evalueringsperioden. Den faglige omorganiseringen har vært omfattende, og de fleste enhetene finnes nå på tvers av geografiske avstander. Selv om en betydelig større organisasjon nødvendigvis må få lengre vertikale linjer og en høyere grad av formalisering, beskriver de ansatte organisasjonen som mer topptung, byråkratisk og tungrodd. Samtidig mener mange at relasjonene til nærmeste leder er gode.
     
  • Forsinkelsene i den administrative omorganiseringen har økt følelsen av uklarhet, og de faglig ansatte rapporterer om en større avstand til administrasjonen. Det er mange som mener at det ikke er godt samsvar mellom faglig og administrativ organisering. Noe av dette kan trolig kobles til at den administrative organiseringen ikke har hatt tid til å sette seg.
     
  • De ansatte i organisasjonen er endringstrøtte, og organisasjonen preges av at den framstår som utydelig for de ansatte, og som resultat bruker de ansatte lang tid på å finne ut hvem som er ansvarlig for hva. Høyt endringstempo har også svekket mulighetene for medvirkning. 
Anbefalingene i rapporten 
Den formelle organiseringen er fortsatt svært ny. Rapporten framhever at nye store strukturelle endringer på nåværende tidspunkt trolig vil bidra til fortsatt uro i organisasjonen. Dermed bør oppmerksomheten heller rettes mot mindre justeringer samt uformelle aspekter ved organiseringen og arbeid med organisasjonskulturen.

Konkrete anbefalinger handler om:
  • vurdere vertikale styringslinjer, delegering av oppgaver og stimulering av lokalt engasjement; 
  • for mer koordinering av kommunikasjon i organisasjonen; 
  • behov for å jobbe videre med administrativ organisering
    – herunder integrasjonen i administrasjonen, men også mellom administrasjonen og den faglige virksomheten; 
  • oppmerksomhet knyttet til balansen mellom standardisering og lokale tilpasninger; 
  • styrke strategisk dimensjon i ledelsespraksis, og gi ledelsesopplæring til alle nye ledere; 
  • strategisk handlingsrom på fakultetsnivå. 
Vi framhever særlig at det nå er behov for å sette mer fokus på kulturarbeid i organisasjonen. Den formelle organisasjonen er etablert, nå må den også konsolideres i praksis. 
  • arbeid om felles identitet i organisasjonen, hva betyr det egentlig å være en institusjon på tvers av fem studiesteder; 
  • dialog i organisasjonen, herunder om universitetsambisjonen og hva det betyr i praksis for de enkelte studiested og ansatte; 

lørdag 15. februar 2020

Utredning om ny lov om universiteter og høyskoler

Universitets- og høyskolelovutvalgets mandat har vært å foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for universiteter og høyskoler, og regelverket for studentvelferd. Målet med arbeidet har vært å utforme et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene og for studenter og ansatte.


Utvalget foreslår en ny universitets- og høyskolelov, som er ment å erstatte dagens universitets- og høyskolelov. Utvalget har foretatt en grundig vurdering av alle sider av loven, og foreslår flere endringer. Utvalget har også vurdert grenseflatene mellom universitets- og høyskoleloven og lov om studentsamskipnader.

Les dokumentet

onsdag 15. januar 2020

Årsmøte FF-FLKI, 17. februar

Gode medlemmer av FF-FLKI!

Vi ønsker velkommen til årsmøte i klubben 17 februar kl 12.15 – ca. 14.00 (kan avkortes hvis vi blir raskt ferdig)

  • Bergen: F228
  • Stord: BIB107
  • Sogndal: Idun 1

Vi strømmer live mellom campusene som vanlig.

Hovedtillitsvalgt Kristin Lofthus Hope kommer, vi skal gjennomgå årsmeldingen og gjennomføre valg!

torsdag 9. januar 2020

Kristin Lofthus Hope ny, konstituert leder

Originalbilde: Anders Beer Wilse
Vi går inn i et nytt tiår med ny leder. Kristin Lofthus Hope er konsituert som leder av lokallaget, da Gjert Anders Askevold er i permisjon.

Velkommen til Kristin, som kaptein på skuta, med ønske om god bør gjennom det nye året.

Holder vi på dette bildet er Forskerforbundet redningsskøyta, som får medlemmene trygt gjennom, og ut av eventuelt uvær.

tirsdag 7. januar 2020

Små studiesteder under press

Terje Erik Bjelle har jobbet i høyere utdanning i 40 år. Han er ansatt på Høgskulen på Vestlandet og har hatt arbeidssted i Sogndal i de fleste av disse årene.  Bjelle har sammenlignet utviklingen for studiestedene Sogndal, Bø og Volda i rapporten Om tre små studiestadar i Norge (HVL-rapport nr. 1 2019)

Bjelle påpeker at i kjølvannet av strukturreformen har man sett en sterkere vektlegging av fagutvikling på institusjonene, ofte på bekostning av studiestedene.

— Vi finner ingen personer i ledelsen som har ansvar for å passe på studiestedene og deres utvikling. Både faglig og administrativt er institusjonene organisert etter fag og ikke geografi. Dermed mister man en dimensjon som tidligere har vært vesentlig for både lærestedene, men ikke minst for de lokale samfunnene de hører til, sier Bjelle til Khrono.

«Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering»

Rapporten med tittelen «Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering» er skrevet på oppdrag fra Unit av førsteamanuensis Torger Kielland ved det juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen.

Bakgrunnen for oppdraget er regjeringens nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler og Forskningsrådets tilslutning til det internasjonale initiativet Plan S. 

Kjernen i Plan S er at de deltakende forskningsfinansiørene f.o.m. 2021 vil kreve at alle artikler som er resultat av forskning de finansierer, skal være umiddelbart tilgjengelige fra publiseringstidspunktet og tilgjengeliggjøres med en åpen lisens.

– Dette er en juridisk utredning som omfatter saksforhold knyttet til bruk av Creative Commons-lisenser, først og fremst forholdet til norsk opphavsrett, bruk av forskningsartikler i kommersiell sammenheng og i hvilken grad endringer av verket bør tillates. Utredningen vil ikke bli sendt på egen høring, men Unit ønsker innspill og vil invitere til et møte om det videre arbeidet med åpen tilgang over nyttår, sier seniorrådgiver Lars Wenaas i Unit.


fredag 27. desember 2019

Sykefraværet øker betydelig i kontorlandskap

Kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan fungere der flere jobber med samme oppgaver. Prisen synes blant annet å være økt sykefravær.
Foto: Anne Lise Norheim/ Halliburton
Kontorlandskap og delte kontorer tas i bruk for å spare plass, penger og øke effektiviteten. Nissen på lasset er betydelig større kostnader i form av sykemeldinger. Dette viser en fersk undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Når kontorlandskap kan bety 12 prosent høyere sykefravær og delt kontor 18 prosent høyere sykefravær, er det åpenbart at en del regnestykker kanskje bør gjøres om igjen, sier Stein Knardahl, avdelingsdirektør hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, til NRK.

Arbeidsmiljøinstituttet har undersøkt 6000 kontoransatte, som har oppgitt om de deler kontor, sitter i landskap eller har eget kontor. Forskerne har fått samtykke til sjekke det legemeldte sykefraværet deres hos NAV. Dette skiller seg fra tidligere studier, som har basert seg på hva arbeidstakerne selv har oppgitt av sykefravær. Knardahl mener tallene fra NAV gir en mye mer pålitelig studie og at utslagene er så tydelige at de ikke kan skyldes tilfeldigheter.
– Det er mer smitte når man sitter sammen. Dessuten kan forstyrrelser gjøre det mer krevende og demotiverende å arbeide. Noen mennesker er ganske følsomme for støy. Og så vet vi at mange mennesker ønsker å være private. De synes det er negativt å bli sett på og føler de sitter på utstilling, sier Knardahl.

Statsbygg anbefaler ofte kontorlandskap. Normen gitt av regjeringen er 13 kvadratmeter på hver kontorplass. 23 kvadratmeter inkludert ganger, garderobe og toaletter.

– Vi må se på hva slags kontorløsning som er optimal for den enkelte bedrift, men vi skal ikke lage kontorløsninger som gjør folk syke, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.

Kilde: NRK via Arkitekturnytt.no

torsdag 19. desember 2019

God jul, og godt nytt år!

Forskerforbundet sitt lokallag ved HVL vil ynskje deg ei riktig god jul!

Lokallaget ser attende på eit innhaldsrikt og spanande år. Vi har fortsatt å bygge Forskerforbundet sin indre struktur etter at vi fusjonerte til HVL, slik at vi kan sørve deg som medlem på ein god måte. Vi har landa på ein struktur som både ivaretek fakultet og avdelingar samt at vi tek vare på dei ulike nærregionane. Arbeidet med å bygge lokallaget vil være ein kontinuerlig prosess med mindre endringar framover.

Andre saker vi vil nemne er eit stadig fokus på medbestemmelse i ulike prosessar ved HVL. Nybygga i Bergen og Haugesund har vi nytta mykje tid på, samt organisasjonsendringar ved HVL. I løpet av året har det blitt halde fleire lønnsforhandlingar: Lokale forhandlingar i haust, samt forhandlingar på særskilt grunnlag der lønnsutjamning på tvers av nærregionar har hatt spesielt fokus. Alt i alt har Forskerforbundet sine medlemmar komme godt ut av lønnsforhandlingane.

Gjert Anders Askevold går ut i permisjon. Konstituert leiar frå midten av Januar er Kristin Lofthus Hope.

Lokallaget har søkt og fått midlar til ei rekkje OU seminar. Fleire av dei er alle medlemmane invitert til.

Født i 1963 eller seinare? No får du nye pensjonsregler!

De som er født en stund før 1963 husker kanskje den første filmen om Ian Flemings James Bond, "Dr No".
Født før eller etter 1963: det får konsekvenser for pensjon, men det er uansett viktig ikke å spille bort pengene.
Frå årsskiftet gjeld nye regler for opptening og uttak av alderspensjon for offentleg tilsette som er født i 1963 eller seinare. Dei som er opptekne av pensjon kallar dette den største endringa i offentleg tenestepensjon på 100 år. Her får du vite kvifor.

Dei viktigaste måla med endringane som trer i kraft 1. januar 2020 er:
  • Det skal løne seg å jobbe lenger
  • Det skal vere enklare å veksle mellom jobb i offentleg og privat sektor utan å tape pensjon
For deg som har opptening både før og etter 2020, skjer det ikkje noko før du vel å ta ut alderspensjon. Då vil pensjonen du har tent til og med 2019, og pensjonen du har tent frå og med 2020, bli utrekna på to ulike måtar.