torsdag 7. februar 2019

Spørsmål til ministeren om aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Mona Fagerås (SV) stilte skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø angående innføring av aktivitetsbaserte arbeidsplasser i UH-sektoren.

Spørsmål, begrunnelse og svar gjengis i sin helhet nedenfor:

søndag 20. januar 2019

HVL-ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har bestilt følgeforskning på seg selv og egen fusjon. Det er NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som har oppdraget.

Et flertall av de ansatte svarer at de opplever at fusjonen har ført til mer byråkrati knyttet til internt samarbeid, og hos forskerne finnes forholdsvis negative holdninger til ledelsens håndtering av fusjonsprosessen.

«Etter ein langvarig omstillingsprosess der alle administrativt tilsette vart innplassert i ny organisasjon like før jul, har dessverre mange mista denne motivasjonen. Tillitsvalde har kome i den posisjon at vi må seie frå om ein vanskeleg situasjon ved HVL.»

Slik starter fem av seks fagforeninger ved Høgskulen på Vestlandet et innlegg om situasjonen ved HVL, omorganisering og det de opplever som mangel på innflytelse.


— Fusjonsarbeidet har pågått i to år, og vi mener vi har vært veldig tålmodige. Men vi har ikke blitt lyttet til, og derfor må vi nå ta bladet fra munnen. Vi mener at vi har prøvd å være konstruktive, men føler at vi ikke har nådd fram, forklarer hovedtlllitsvalgt i Forskerforbundet, Gjert Anders Askevold overfor Khrono. Han har skrevet innlegget sammen med de hovedtillitsvalgte i samtlige organisasjoner HVL.

Etter 1. januar 2017 og at Høgskulen på Vestlandet ble en realitet, har det vært stillingsstopp i administrasjonen på HVL. De tillitsvalgte opplever at de ansatte etterhvert har fått det travlere og travlere, og de har sagt fra om at dette grepet fra ledelsen har ført til tøffere og tøffere arbeidshverdag, ikke bare i administrasjonen, men også blant de faglige ansatte.

— En bør også ha med seg at både Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane, var blant de av høgskolene og universitetene i Norge med lavest andel administrasjon per faglige årsverk fra før av. Her var det altså stramt nok før fusjonsarbeidet startet.

Les hele saken på Khrono.no.

torsdag 17. januar 2019

Legger vekk foretaksmodellen

Kunnskapsdeptartementet er ferdige med den varslede mulighetsstudien som skulle vurdere om universitets- og høyskolesektoren er best mulig rustet til å møte samfunnets forventninger og behov. Arbeidsgruppen så på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høyskoler, og om institusjonene har nødvendig uavhengighet, fleksibilitet og handlingsevne.

– Mulighetsstudien gir en god beskrivelse av dagens organisering og styring av den statlige delen av universitets- og høyskolesektoren. Min konklusjon er at den ikke gir grunnlag for å skulle gå i gang med en foretaksorganisering, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Mulighetsstudien viser at universitetene og høyskolene har utvidete fullmakter og stor grad av frihet. Endringer i tilknytningsform til staten kan på enkelte områder styrke institusjonenes autonomi.

I universitetssektoren mente flere rektorer at regjeringens ønske om økt autonomi var positivt, men at mye kunne gjøres innenfor dagens organisering, slik departementet nå peker på. 3573 personer skrev under på et opprop mot foretaksmodellen.

Kilde: Forskerforum

mandag 19. november 2018

Plan-S på høring

Debatten har rast etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø tidligere i høst varslet at Norge ville tilslutte seg Plan S, EU-initiativet som skal sikre åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 1.1.2020.

Forskerforbundet var blant dem som var kritiske til planen, og tok tidlig til orde for at Plan S måtte på åpen høring. Nå har Forskerforbundet fått gjennomslag for sitt krav.

– Dette er en klok avgjørelse av Forskningsrådet. Plan S er en kompleks plan som vil ha store konsekvenser for norske forskere og forskningsinstitusjoner. En høringsrunde vil belyse disse konsekvensene bedre, og få fram hvike endringer som er nødvendige for å sikre åpen tilgang til forskning på en god måte, sier Aaslestad.

Aaslestad understreker at målet om åpen tilgang til forskning er viktig, men at overgangen må skje på en måte som sikrer forskernes rettigheter og akademiske frihet.

Plan S: 10 prinsipper
  • Artikler skal publiseres åpent, helst under Creative Commons-lisens CC BY
  • Finansieringskildene tar felles ansvar for kvalitetssikring
  • Finansieringskildene skal gi insentiver for å etablere Open Access-tidsskrifter av høy kvalitet
  • Publiseringskostnader dekkes av finansieringskildene/institusjonene, ikke forskerne selv
  • Begrensninger på publiseringskostnader for Open Access-tidsskrifter
  • Samarbeid mellom institusjoner for å sikre transparens
  • Publikasjoner i bokform omfattes også, men ikke av tidsfristen 1. januar 2020
  • Anerkjennelse av viktigheten av åpne arkiver
  • Hybrid-publisering er ikke i tråd med Plan S-prinsippene
  • Finansieringskildene skal følge opp og kan innføre sanksjoner mot brudd på prinsippene
Kilde: Scienceeurope.org

onsdag 19. september 2018

Krev din lønn

Investment Growth
FF-TAP hadde 17-18 september samling på Bekkjarvik med fokus på krav til årets lønnsoppgjør.
I og med at de aller fleste organisert i FF-TAP er i «spenn» er eneste mulighet til lønnsøkning, ut over generelt tillegg, gjennom de lokale lønnsforhandlingene.

Individuelle tillegg er basert på hvordan man, ut fra de oppgavene som er lagt til stillingen, blir vurdert etter de lønnspolitiske retningslinjer. Kravskjema skal derfor gi Forskerforbundet innsikt i
hvordan du mener å ha levert innenfor de lønnspolitiske retningslinjer siden sist lønnsoppgjør.

FF-TAP vil motta mange krav. Det er derfor viktig at det er lett å lese og hente ut informasjon fra ditt krav.

Lønnsoppgjøret 2018 (presentasjon)

Lønnsforhandlinger og lønnskrav (presentasjon)

Nyhetsbrev FF-TAp, HVL, Høst 2018

tirsdag 11. september 2018

Forskningspolitisk seminar 13.11.2018

Norske forskere publiserer mer og raskere enn noen gang, men er det veien til forskningen som forandrer verden?

Er det rom for kvalitet, kreativitet og risiko i norsk forskning? 

Vi ønsker velkommen til vårt tradisjonsrike forskningspolitiske seminar tirsdag 13. november på Plaza Hotel i Oslo.
En ny langtidsplan skal legge grunnlaget for forskning som kan løse de store samfunnsutfordringene og skape fremtidens arbeidsplasser. Men er vi egentlig rigget for denne oppgaven? Er det nok rom for kreativitet, langsiktighet og risiko i norsk forskning? Tenker vi stort nok og tør vi nok?
Blant innlederne er
  • Professor Sheila Slaughter, University of Georgia
  • Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V)
  • Mike Jennings, European Trade Union Committee for Education (ETUCE)
  • Professor Dag O. Hessen, Universitetet i Oslo
  • John-Arne Røttingen, adm. direktør i Forskningsrådet.
På årets seminar vil vi også dele ut Hjernekraftprisen for 2018.

tirsdag 24. juli 2018

Åpne kontorlandskap reduserer muntlige samtaler

Det heter seg at moderne arbeidsplasser designes for å gjøre det lettere å kommunisere. Men forskning viser at åpne løsniger reduserer ansikt-til-ansikt-interaksjon - akkurat det motsatte av det som var hensikten.

onsdag 20. juni 2018

Kommende seminarer Forskerforbundet


Når
Kven
Innhald
Kvar
Haust 18
Alle i klubb TAP 
Kulturbygging TAP
Agder (?)
13.-16. sept.
Lokallagsstyre
Styreseminar
Svalbard (?)
Ultimo sept.
Alle i lokallaget
Søknad til HTA 2.5.1
Sogndal og Skype
Okt. 18
Alle i klubb FIN/FØS
Kulturbygging FIN/FØS
Vestlandet
Okt. 18
Alle i klubb FLKI
Kulturbygging FLKI
Vestlandet
Okt.-Nov. 18
Alle i klubb FHS
Kulturbygging FHS
Vestlandet
Nov. 18
Stipendiatar ved HVL
Stipendiatseminar
Bergen og Skype

TAP = Teknisk administrativt personale
FIN = Fakultet for ingeniør- og naturvitskap
FHS = Fakultet for helse- og sosialvitskap
FLKI = Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett
FØS = Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap

mandag 18. juni 2018

Ikke noe pålegg om ABA fra departementet

- Når du har konsentrasjonsarbeid må du ha egen kontorplass. Det er rart hvor lite staten tar det innover seg, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet til Universitetsavisa.
Departementet har IKKE lagt noen føringer med tanke på hvordan de ansattes arbeidsplasser skal utformes, jmf en artikkel i Dag og Tid nr. 24, 15.-21. juni. (krever abonnement)

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey skriver følgende til avisen:

"Arealnorma er fleksibel og skal møte ulike funksjonar. Derfor står det ingen ting i rundskrivet eller instruksen om kva arbeidsformer som skal nyttast, eller korleis kontora skal utformast."

Chaffey mener at normen på 23 kvadratmeter per ansatt ikke utelukker løsninger med cellekontor.

"Du legg inn ein føresetnad om opne kontorløysingar i ditt spørsmål. Kontorutforming tok vi ikkje stilling til når vi fastsette arealnorma, anna enn at det i konkrete prosjekt skal grunngjevast dersom det er behov for å gå utover norma."


Rundt seks kvadratmeter til cellekontor og dermed rundt 17 til andre formål er dermed en mulig løsning innenfor normen.

Det er samtidig støtte å hente fra andre statsansatte: "Rundt 2500 medlemmer i departementets fagforeninger har signert et opprop som blant annet krever faste plasser." Oppropet inneholder følgende krav:

  • Faste plasser til alle ansatte, 
  • ingen underdekning eller «clean desk»
  • Tilrettelegging for konsentrasjonsarbeid.  
  • Øke arealnormen på 23 kvadratmeter per ansatt, for å sikre nok areal til både faste plasser til alle og nødvendige fellesarealer.