torsdag 10. oktober 2019

"Åpne" (kontor)landskap – men bare om du ser godt

Tilbake til fremtiden?  Kontorlandskap, eller var det ABA, fra 1930-tallet
Kilde: Queensland State Archives
Sølvi Marie Risøy mener behovene til funksjonshemmede ikke blir tatt på alvor i i Høgskulen på Vestlandet sitt nye campusbygg på Kronstad. Hun trekker seg derfor fra brukerutvalget i protest.

Årsaken er at hun opplever å ikke bli lyttet til og at behovene til funksjonshemmede og andre som trenger tilrettelegging i arbeidslivet ikke blir tatt seriøst i byggingsprosessen.

— Når man ikke blir hørt, så må man skrike. Åpne landskap er en struktur som presser funksjonshemmede ut av arbeidslivet, sier Risøy oppgitt til Khrono og legger til:

— Skal det likevel være slik, så må man sørge for universell utforming av bygg og teknologi, og ha planer og strategier for hvordan de sosiale og administrative strukturene kan legge til rette for et inkluderande arbeidsliv. Det har ledelsen lukket ørene for og det eneste jeg hører er at «det ordner seg». Men universell utforming ordner seg ikke, dersom det ikke er med fra dag en. Om ikke noe blir gjort NÅ, så vil dette ende opp med å bli en tragedie.

Kilde: khrono.no

Tidspress i undervisning og veiledning i høyere utdanning

Original: geralt
I serien NOKUTs utredninger og analyser kom nylig "Tidspress i undervisning og veiledning ihøyere utdanning – En utfordring for kvaliteten i utdanningen?" Denne rapporten, utgitt i september 2019, er en oppfølging av funn i Underviserundersøkelsen for 2017.

Vi minner i denne forbindelsen om NOKUT-frokost: Hva kjennetegner god praksis og hvordan får vi det til?
  • Sted: HVL, Campus Bergen (Inndalsveien 28, 5063 Bergen)
  • Dato og tid: Torsdag 17. oktober, 08.00–09.30, frokost serveres fra 07.30

    Påmelding til forkostmøtet

Det er mange ting som fortjener å bli trukket frem fra den nevnte rapporten, men her får vi nøye oss med litt fra den avsluttende refleksjonen (Mer i selve rapporten):

onsdag 9. oktober 2019

OU-seminar – Arbeidsvilkår, medbestemmelse og fagmiljøutvikling

Den 19-10 november arrangerer Forskerforbundet ved HVL er OU-seminar med tema "Arbeidsvilkår, medbestemmelse og fagmiljøutvikling på tvers av campus og fakultet ved HVL".

Semnaret finner sted ved Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen

Forskerforbundet dekker reise fra ditt campus (billigste reisemåte / ok med båt fra Sogn), lunsjer, middag og overnatting på Quality Hotel Edvard Grieg.
  • Dag 1: Felles program
  • Dag 2: Klubbvise arrangement
Påmelding:
OU seminar 19.-20. november 2019

tirsdag 24. september 2019

Lokale forhandlingar 2019

Originalbilde: mohamed hassan / 1170 snímky
Forskerforbundet vil i år arbeide for at alle medlemmane våre blir sikra ei reell lønnsutvikling. Derfor vil vi i forhandlingane gå inn med krav om generelle tillegg på løna til alle medlemmane.

Det vil av lokallaget bli gjort nokre prioriteringar, der vi spesielt vil løfte lågtløna innanfor stillingskategoriane vi arbeidar i.

Oppsummering etter OU-seminar om lønnsforhandlingar 2019: Dette var eit seminar om lønnsforhandlingar etter Hovedtariffavtala og korleis Forskerforbundet skal legge opp sin profil for årets forhandlingar. Vi fekk gode tilbakemeldingar frå medlemmane, og aksept for lokallaget sine refleksjonar.
Forskerforbundet sin profil 2019
  • Forskerforbundet forhandlar høgare lønn for deg!
  • Forskerforbundet arbeidar for at ALLE MEDLEMMANE får høgare løn
  • Forskerforbundet vil be om generelle lønnstillegg for alle sine medlemmar
  • Forskerforbundet vil arbeida for at lågtløna får heva løn

Konsekvensen av dette er at medlemmane ikkje skal sende individuell søknad i år.

mandag 23. september 2019

Sentrale og lokale lønnsforhandlinger

Gjennomgang av lønnsforhandlingene, sentralt og lokalt, i forbindelse med lønnsseminar ved HVL 11. og 12. september 2019.

onsdag 28. august 2019

Noen avklaringer om K2

Om et år skal 300 ansatte være flyttet inn i K2 i Bergen, men vi vet ennå ikke hvor alle ansatte skal ha sine arbeidsplasser i 2020. Før sommeren ble det etablert et utvalg for arbeidsplasstildeling i K1, ettersom det blir store omrokkeringer på de ansatte det kommende året. 



Det pekes på at det er "ulik motivasjon". Så får vi håpe at suksessfaktoren "å ta bekymringene på alvor", faktisk blir tatt på alvor.

Kan komme en del ombygging i K1, der sosialsoner nevnes eksplisitt

Så snakkes det om campusutvikling og aktivitetsbaserte arbeidsplasser, men ikke minst åpen campus kommer i større grad i K2. Det er på tide.

Målbildet er tydeligvis ikke helt på plass, men det skal bli mer attraktivt å være på campus. Høres bra ut dette, men vi får ikke så mye konkret.

Definere ting på nytt. Får lokaler som innbyr til å planlegge arbeidet på andre måter – her høres det oppriktig talt ikke særlig optimalt ut, men alle skal ha et "hjemmesone". Dette blir i praksis en etasje.

lørdag 3. august 2019

Den herskende klasse

Machiavelli er neppe et godt bilde for å forstå dagens offentlige sektor, men får her illustrere den herskende klasse.
Originalbilde: Stefano Ussi
Kristian Gundersen skiver om hvordan UH-sektoren styres, blant annet ut fra sin bakgrunn som medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo.

Mellom politikerne og fagfolkene har vi fått kilt inn en ny herskende klasse av direktører og styrerepresentanter. Disse kan med rette kalles en «klasse» fordi de representerer en lukket krets der de samme menneskene resirkuleres i virksomheter som ellers har lite felles.
/../
Gjennom min deltagelse som vitenskapelig representant i universitetsstyret har jeg møtt noen av de fremste representantene fra den herskende klasse, og sett hvordan pølsene lages i styrerommet. De er flinke folk og har stor arbeidskapasitet, men de er likevel ikke helt renessansemennesker. De vet derfor egentlig ikke hva som foregår i de høyst ulike og spesialiserte organisasjonene de styrer, deres innspill blir generiske og overfladiske. For at de skal kunne beholde oversikten er lederklassen avhengige av at alle virksomheter ledes etter de samme prinsipper. Vi får altså en ledelsesfilosofi som er tilpasset lederklassens behov for sjablonger, snarere enn virksomhetenes varierte behov.

lørdag 29. juni 2019

Mangelfullt kvalitetsarbeid ved HVL?

"Positive tilbakemeldingar i NOKUT-rapport", ifølge HVL, men via Khrono kan vi lese:

Høgskulen på Vestlandet har mangelfullt kvalitetsarbeid og manglene er av en slik art at høgskolen må gjennomføre tiltak for at Nokuts sakkyndige skal ha tillit til at høgskolen sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningene sine.

Det går fram av rapporten fra den sakkyndige komitéen som har har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Høgskulen på Vestlandet.

Det kommer jo alltid an på øynene som ser.

– Det er ett område der vi har mangler, som må rettes opp. Nokut sier ikke at vi mangler kompetanse på studieprogrammene våre, men at vi mangler systemet for å dokumentere det. Det jobber vi med. Jeg er ikke bekymret for at vi ikke skal kunne rette opp i dette, sier prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik til Forskerforum.
I selve rapporten kan vi lese ytterligere:

Med tanke på HVL sitt særlege fokus på arbeidslivsrelevans og praksisnærleik hadde komiteen sett føre seg at institusjonen gjorde bruk av kvalitetsområder som reflekterte HVL sin særeigne profil. I staden viser HVL til NOKUTs standarddefinisjon på kvalitetsområder: «Kunnskapsbase, læringsbane, startkompetanse, læringsutbytte, utdanningsfagleg kompetanse, samfunn og arbeidsliv, læringsmiljø, programdesign og -leiing. Internasjonalisering er ein integrert del av kvart område.» (Rammeverket, s. 4, vedlegg 2). Sjølv om HVL står fritt til å velje sine kvalitetsområder vil komiteen likevel påpeike at HVL her har ei moglegheit til å ta større eigarskap til omgrepet utdanningskvalitet, og sørge for betre samspel mellom strategi og kvalitetsarbeid. Digitalisering, internasjonalisering og praksis er tre område som kunne blitt løfta tydelegare fram i rammeverket. Dei to første utgjer satsingsområder for HVL og sistnemnde er eit svært sentralt område grunna HVL sine mange profesjonsutdanningar.

onsdag 26. juni 2019

HVL vil være tjent med større åpenhet og transparens

Tydeligere kan vel ikke en rapport, basert på et oppdrag, være:

Oppsummert ser vi for oss at HVL i det videre vil være tjent med å legge stor vekt på å videreutvikle en intern kommunikasjonspraksis preget av åpenhet og transparens, som legger til rette for medvirkning, hvor beslutningslinjene er tydelige for både ledere og ansatte, og hvor de fysiske møteplassene ivaretas også i en ny helhetlig flercampus-institusjon. Det er et behov å styrke og støtte nye ledere og diskutere kritisk hva fjernledelse innebærer. Nå som den formelle strukturen gradvis begynner å sette seg er det også et behov å jobbe aktivt med de uformelle aspektene av en ny organisasjon.

Les NIFUs rapport: Struktur, kommunikasjon og kultur i en ny organisasjon