Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022

Rapporten Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022 presenterer analyser av lønnsutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004–2019. Hensikten er å gi en beskrivelse av lønnsnivået og -utviklingen for forskere i offentlig og privat sektor i perioden og å sammenligne dem med høyt utdannede i tilsvarende sektorer som ikke er forskere. Alle analysene er basert på administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå. 

I analysene fokuserer rapporten for det første på forskjeller i timelønn mellom seks ulike yrkes kategorier: forskere i offentlig sektor, forskere i privat sektor, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. 

For det andre studerer rapporten lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte ved private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte ved private og offentlige høyskoler. For det tredje analyserer vi lønnsutviklingen gjennom karrieren for høyt utdannede. Resultatene viser at lønnsnivået er lavest for høyt utdannede som er ansatt i offentlig sektor. 

Sammenlignet med alle de andre yrkeskategoriene har de statsansatte forskerne forverret sin relative posisjon i lønnsfordelingen over tid. Samtidig er lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor som ikke er forskere, relativt stabil gjennom hele perioden. Menn har i snitt høyere lønn enn kvinner i alle våre yrkeskategorier. 

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er størst blant de høyt utdannede i privat sektor som ikke er forskere. Forskjellen reduseres noe i løpet av perioden. Innvandrere med høy utdanning har generelt lavere lønn enn norskfødte, men etter 2014 ser det til at innvandrere har forbedret sin posisjon i de fleste yrkesgruppene. 

Doktorgradsutdannede som gruppe har en høyere timelønn enn masterutdannede gjennom hele yrkeskarrieren, og lønnsutviklingen er relativt lik i de to utdanningsgruppene.

Kilde: Statsansatte forskere taper lønnskampen 

Saker før styremøte 23 november 2023

Lokallagsstyret ønsker å informere medlemmer i Forskerforbundet ved HVL gjennom podcast. Denne gangen er sentrale tema den økonomiske situasjonen, kampusutvikling og universitetssøknaden i forkant av saker som tas opp i styremøtet 23. 11.23:

Arbeid med lokal tilpasning av Hovedavtalen

Bilde laget med Craiyon.

Ledelsen og tillitsvalgte ved HVL skal nå i gang med et arbeid med å revidere tilpasningsavtalen ved HVL. Tilpasningsavtalen konkretisere Hovedavtalen, og regulere blant annet hvordan medbestemmelse skal utøves ved HVL. Vi har hovedsakelig to nivå for medbestemmelse: 

1. IDF-møter (Informasjon, Drøfting og Forhandling) på virksomhetsnivå 
2. ID-møter (Informasjon og Drøfting) på fakultetsnivå/Felleadministrasjonen. 

Et tredje nivå er beskrevet, men ikke sterkt formalisert: kollegiale organ på nivå fire i HVL. Det er viktig for Forskerforbundet å øke medbestemmelsen ved HVL ved å styrke og formalisere medbestemmelse på instituttene. 

Har du innspill til lokallaget om tilpassingsavtalen, setter Forskerforbundet stor pris på tilbakemeldinger. Vi vil komme tilbake med medlemsmøter når arbeidet har kommet i gang.

Lønnsoppgjøret og individuelle lønnskrav

Til no i lønsforhandlingane har du fått 5,3% i lønsvekst, med ein sikring der ingen får mindre enn 30.000 kr i lønsvekst, sjølv om 5,3% skulle være mindre. 

Det skal no gjennomførast lokale lønsforhandlingar på 7,3 millionar kroner. I lønsforhandlingane kan både fagforeiningane og arbeidsgjevar fremje krav. Dersom du vil at Forskerforbundet skal fremje lønnskrav for deg i forhandlingane, må du sende inn eit krav til oss før fristen 15. september kl 13.00. Søkjer du fagforeninga om lønstillegg, vil vi og anbefale at du tek ei lønssamtale med din næraste leiar for å gjere vedkommande medviten at du ynskjer høgare løn. Om arbeidsgjevar og Forskerforbundet prioritera deg, aukar det sjansen for å heve løna di.

Det er ein avgrensa pott i år, det er viktig at du som medlem gjere gode vurderingar av ditt eige lønsnivå og kva du krev i søknadsskjemaet. Lønskravet ditt skal være forankra i lønspolitikken til HVL, denne finn du ved å gå på Vestibylen og søkje etter lønnspolitikk. Lønskravet må være kortfatta, det er berre dei to fyste sidene av søknadsskjemaet som blir lest.

Lønnskravet ditt skal kort grunngjevast ut i frå hovudpunkta som ein finn i punkt 6.3 Kriterium for arbeidstakarvurderingar i lokale forhandlingar i Lønnspolitikk for Høgskulen på Vestlandet (HVL). Skjemaet må ikkje overstige to sider. Lønspolitikken har tre hovudkriterium for arbeidstakarvurdering, i lønspolitikken kan du finne dømer på kva du kan vektlegge i under kvar av desse tre:

1. Innsats og kvalitet i utføring av arbeidsoppgåver i stillinga
2. Bidrag til utvikling og deling av kompetanse
3. Bidrag til organisasjonsutvikling og institusjonsbygging

Lønsoppgjeret skal være ferdig seinast 31. oktober, dette medføre at lønsvekst fyst blir utbetalt etter at lønsoppgjeret er ferdig, og det kan gå heilt til desember før dette kjem på konto. Virkningstidspunktet for lønsoppgjeret er 1. mai 2023, lønsveksten vil bli etterbetalt.

Absolutt frist for å levere søknad til din klubbleiar: 15. september klokken 13.00.

Lenke til HVL sin lønspolitikk:
https://cp.compendia.no/hvl/medarbeiderhandbok/91563

Tillitsvalde ber om 15 millionar til lokale lønsforhandlingar

Forskerforbundet sin årlege lønnsstatistikk for sektoren syner at lønsnivået for fleire stillingskategoriar ved HVL ligg under gjennomsnittet nasjonalt. 

For å lukkast med å byggje det nye Universitetet på Vestlandet,, må HVL markere seg som ein attraktiv arbeidsplass med høve til karriere og kompetanseutvikling. UH-sektoren konkurrerer om kompetanse med den fysiske arbeidsplassen (kontor), arbeidsoppgåver (mengda FoU) og lønn.

Styret kan gjere ein skilnad og bidra til at HVL har høve til å rekruttere og halde på den viktigaste kapitalen eit universitet har: kompetansen til dei tilsette.

Tillitsvalde sine utrekningar viser at HVL treng å auke lønsnivået med om lag 30 millionar for å komme opp på gjennomsnittet nasjonalt. Vi håpar derfor at høgskulestyret erkjenner situasjonen ved HVL og tilfører friske midlar til lokale lønsforhandlingar ved HVL i 2023, dette for å heve det generelle lønsnivået på HVL og dermed styrkje universitetsambisjonen og gjere HVL konkurransedyktige på nasjonalt nivå.

For å styrke konkurransekrafta til HVL, rår dei tillitsvalde ved HVL høgskulestyret å nytta dei lokale lønsforhandlingane i 2023 til å sette seg mål om å tette lønsgapet til resten av sektoren innan HVL blir akkreditert som universitet.

Forskerforbundets hjernekraftpris 2023

Forskerforbundets hjernekraftpris tildeles et eller flere medlemmer av Forskerforbundet som gjennom sitt kunnskapsarbeid har gitt et betydelig bidrag til samfunnet.

Frist for nominering av kandidater er 8. september 2023.

Følgende krav gjelder for nominering: 

• Alle som er medlemmer av Forskerforbundet kan nomineres.
• Det er mulig å nominere seg selv og å nominere andre.
• Prisen blir normalt gitt til én mottaker, men den kan også gis til grupper som har samarbeidet om et felles prosjekt.
• Forskerforbundets hjernekraftpris er personlig og det settes ikke krav til bruk av midlene.

Les mer på Forskerforbundets nettsider

Et lite frempek mot lokalt lønnsoppgjør

Fristen for å  komme til enighet i de lokale oppgjørene er 31. oktober, men fire utdanningsinstitusjoner er allerede blitt enige om størrelsen på det generelle tillegget.

Slik er status: 

• Universitetet i Oslo (UiO): 5,3* prosent lønnsøkning
• Universitetet i Bergen (UiB): 5,3* prosent lønnsøkning
• OsloMet: 5,3 prosent lønnsøkning eller minimum 31.000 kroner
• Høgskolen i Innlandet: 4 prosent lønnsøkning (individuelle tillegg fordeles etter forhandlinger til høsten)
• Høgskolen i Østfold: Kronetillegg på 26 000 kroner for årslønn inntil 634 999 og prosenttillegg på 4,1 prosent for årslønn fra og med 635 000

Kilde: Khrono

Lønnsforhandlinger og hvordan skrive det perfekte lønnskrav

Webinar 15.juni Kl. 14:00 - 15:00

Påmeldingsfrist: 13. juni 2023 

Kurset er åpent for alle medlemmer som jobber i statlige virksomheter.

På dette kurset lærer du om hvordan lønnsforhandlingene fungerer og hvordan du skriver et godt lønnskrav. Vi setter av god tid til spørsmål og svar.

Forskningstiden presses av stadig flere oppgaver

– Forskere og undervisere arbeider allerede over 46 timer i uken. Nå vil Stortinget at de skal løse enda flere oppgaver, uten ekstra ressurser, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind, i en kommentar til  komiteinnstillingen til Utsynsmeldingen, lagt fram 26. mai.

Lind er bekymret for konsekvensene av at institusjonene nå skal satse mer på etter- og videreutdanning og kortere studietilbud rettet mot arbeidslivets behov, uten at bevilgningene økes.

– Komiteen sier selv i merknadene at «når noe skal prioriteres opp må noe annet prioriteres ned», men de sier ikke hva. Jeg er redd dette vil gå ut over tilbudet til dagens studenter, og ut over de ansattes forskningstid. Særlig fordi alle insentiver på forskningssiden fjernes, samtidig som andre insentiver beholdes. Faren er at viktige fagmiljøer vil svekkes som følge av denne reformen, sier Lind.

• Les mindretallets forslag her
• Les Forskerforbundets innspill til Utsynsmeldingen her

Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NOKUT nå evaluert Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). 

I sluttrapporten fra evalueringen skisserer NOKUT tre ulike scenarier for et framtidig NKR:

1. NKR er et rammeverk for utdanningskvalifikasjoner, utdanningskvalitet og administrasjon av utdanning
2. rammeverket retter seg først og fremst inn mot å gjøre det relevant for arbeidslivet
3. går i retning av et kvalifikasjonsrammeverk som retter seg mot, og skal legger til rette for, livslang læring