lørdag 9. mars 2019

Demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen

Forskerforum har den siste tiden satt fokus på demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen. Forskerforbundets tillitsvalgte og medlemmer har ulike opplevelser med dette, men vi tror det er et tema som kan være interessant for mange. Under finner du et knippe at artiklene Forskerforum har publisert den siste tiden om medbestemmelse.

onsdag 6. mars 2019

HVL kan måtte bygge om åpne landskap

Bygget for noen uker siden. Nå er denne veggen langt på vei kledd igjen. Interiøret er det imidlertid fremdeles mulig å gjøre noe med.

Tillitsvalgte mener de ikke ble tatt med på råd da ledelsen bestemte seg for å innføre «free seating» og «clean desk». Arbeidstilsynet er bekymret.

– Vi kan si at vi er bekymret, sier tilsynsleder Marita Scott ved Arbeidstilsynet i Bergen til Forskerforum.

Arbeidstilsynet har nylig svart på en bekymringsmelding fra de ansatte om utformingen av det nye bygget til Høgskulen på Vestlandet, som er under oppføring. Representanter for de ansatte mener de ikke har blitt inkludert i beslutningsprosessen, og Arbeidstilsynet har svart med å informere høyskolen om at de plikter å involvere de ansatte i medvirkningsprosesser.

– Vi opplever ikke medvirkningen som veldig god. Innføring av konseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser har ikke vært drøftet med de tillitsvalgte. Ledelsen sier det skal ha vært drøftet, men ingen finner papirer på at det har vært gjort, forteller tillitsvalgt i Forskerforbundet Gjert Anders Askevold.
Ifølge Aksevold spilte de ansatte inn tidlig i prosessen at de kom til å trenge mest mulig cellekontorer. Men plutselig fikk de beskjed om at det nye bygget til høyskolen skulle bli planlagt etter ABW-prinsippet, eller «activity based workplace»-prinsippet. Konseptet innebærer såkalt «free seating» og «clean desk».

Før jul sendte derfor representanter for de ansatte en bekymringsmelding til Arbeidstilsynet om at høyskolen ikke har vurdert de arbeidsmiljømessige konsekvensene av å innføre aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Arbeidstilsynet som tidligere i 2018 hadde besøkt høyskolen for å veilede ledelsen skriver i et svarbrev at «vi [fikk] forståelsen av at HVL skulle gjennomføre medvirkning i videre prosess med kartlegging og risikovurdering og på dette grunnlaget gjøre tiltak for å sikre arbeidsmiljøet. Dette bidro til at vi valgte å ikke varsle pålegg.»

– Det er opp til Høgskulen på Vestlandet hvordan de utformer arbeidsplassene, men det må være med bakgrunn i en prosess med de ansatte, så man får de nødvendige tilpasninger for de som trenger det, sier tilsynsleder Marita Scott.

Scott understreker at dersom det skjer endringer i prosessen underveis må de ansatte får delta i medvirkningsprosesser også knyttet til endringene.

Askevold forteller at brukerutvalget og brukergruppene som har diskutert konseptvalget for det nye bygget ønsket seg mest mulig cellekontorer, men at ledelsen valgte aktivitetsbaserte arbeidsplasser uten å diskutere det med dem.

– Det kom bare et direktiv fra oven om at man måtte ha hundre prosent åpne kontorlandskap. Alle brukerutvalg og folk som hadde vært med i prosessen opplevde det som en skinnprosess.

En konsekvens kan være at Arbeidstilsynet gir pålegg om kartlegging, og eventuelle tiltak som fører til ombygging. HVL plikter å vise frem dokumentasjon på at de ansatte har blitt tatt med i medvirkningsprosessen, også etter den innledende fasen.

– Man må kunne dokumentere at det er medvirkning i den videre prosessen. At tillitsvalgte har vært med i en tidlig fase garanterer ikke for eventuelle endringer, så tillitsvalgte må være inkludert i de endringene som skjer, og alt må være skriftliggjort.

Gjennom pressekontakt Helge Olsen svarer høyskolen at HVL ikke vil kommentere saken før styremøtet som skal arrangeres onsdag 6. og torsdag 7. mars. Da skal høyskolestyret bli informert om byggeprosessen og de ansattes bekymringsmelding om medvirkningsprosessen. Saken er ikke satt opp som noen diskusjonssak, men en orienteringssak, som bekymrer Askevold.

– Det skal opp i styremøtet nå, men ledelsen ved høyskolen vil kun informere styret, ikke diskutere med styret, for alt har liksom kommet så langt og alt «er for seint». Det blir argumentert med at det meste er for seint, at det er svært lite som kan gjøres med vegger og dører, annet enn at det skal bygges som planlagt, sier Askevold.

mandag 4. mars 2019

Møteplan, vår 2019 – Lokallagstyret

Slik ser møteplanen for lokallagsstyret ut, våren 2019. Oversikten oppdateres ut over våren.

torsdag 28. februar 2019

Fortsatt strid om åpent kontorlandskap

Diskusjonen om såkalte akvititetsbaserte arbeidsplasser, åpent kontorlandskap, har pågått lenge ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Når 300 av 900 ansatte ved HVL etter planen skal flytte inn i nybygget Kronstad 2 (K2) om rundt to år, er Statsbyggs snitt på 23 kvadratmeter per ansatt lagt til grunn. Det vil kreve at flere arbeidsplasser blir i åpent kontorlandskap.

Nå har saken nådd nye høyder og de ansattes representanter er ekstra bekymret. Like før jul sendte de tillitsvalgte et brev til styrelederen ved HVL, med hele styret, rektor, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet på kopi.

En av de tillitsvalgte, Forskerforbundets Gjert Anders Askevold, bekrefter misnøyen blant ansatte og tillitsvalgte. Der uttrykker de tillitsvalgte bekymring for at nybygget ikke blir et undervisningsbygg som samsvarer med hva styret ønsker, at de ansatte ikke blir involvert nok i utformingen av lokalene og at de nye kontorlokalene kan svekke HVLs mulighet om å bli et universitet.

— Er det full strid om åpent landskap ved HVL nå?

— Ja, sånn kan du si det. Når noen nå ytrer ønske om hvordan K2 skal være, så er svarene gjennomgående preget av at det er for seint å påvirke,
sier Askevold til Khrono.

Forbud mot å diskutere skisser

I et annet vedlegg i sakspapirene er et notat fra to medlemmer som tidligere har sittet i i et brukerutvalg for nybygget. Heidi Bjørstad ved avdeling for ingeniør- og økonomifag og Forskerforbundets Kristin Hinna skrev i fjor at de ble nektet å diskutere brukergruppens arbeid og tegninger med de kolleger de representerte i brukerutvalget.

«Det ble i møtet nedlagt forbud mot å diskutere gruppens arbeid/tegningene med de kollegene vi satt som representanter for. Dette opplevdes som svært begrensende i forhold til en rimelig målsetting om å oppnå et best mulig resultat fra brukerutvalgets arbeid, et resultat som i størst mulig grad tar hensyn til brukernes reelle behov», skrev de to.

I notatet opplyste de også om at det i det siste møtet i utvalget ikke ble sendt ut sakspapirer, og at tegningene som var grunnlag for diskusjonene i brukerutvalget ble lagt på bordet først da møtet hadde startet.

torsdag 7. februar 2019

Spørsmål til ministeren om aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Mona Fagerås (SV) stilte skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø angående innføring av aktivitetsbaserte arbeidsplasser i UH-sektoren.

Spørsmål, begrunnelse og svar gjengis i sin helhet nedenfor:

søndag 20. januar 2019

HVL-ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har bestilt følgeforskning på seg selv og egen fusjon. Det er NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som har oppdraget.

Et flertall av de ansatte svarer at de opplever at fusjonen har ført til mer byråkrati knyttet til internt samarbeid, og hos forskerne finnes forholdsvis negative holdninger til ledelsens håndtering av fusjonsprosessen.

«Etter ein langvarig omstillingsprosess der alle administrativt tilsette vart innplassert i ny organisasjon like før jul, har dessverre mange mista denne motivasjonen. Tillitsvalde har kome i den posisjon at vi må seie frå om ein vanskeleg situasjon ved HVL.»

Slik starter fem av seks fagforeninger ved Høgskulen på Vestlandet et innlegg om situasjonen ved HVL, omorganisering og det de opplever som mangel på innflytelse.


— Fusjonsarbeidet har pågått i to år, og vi mener vi har vært veldig tålmodige. Men vi har ikke blitt lyttet til, og derfor må vi nå ta bladet fra munnen. Vi mener at vi har prøvd å være konstruktive, men føler at vi ikke har nådd fram, forklarer hovedtlllitsvalgt i Forskerforbundet, Gjert Anders Askevold overfor Khrono. Han har skrevet innlegget sammen med de hovedtillitsvalgte i samtlige organisasjoner HVL.

Etter 1. januar 2017 og at Høgskulen på Vestlandet ble en realitet, har det vært stillingsstopp i administrasjonen på HVL. De tillitsvalgte opplever at de ansatte etterhvert har fått det travlere og travlere, og de har sagt fra om at dette grepet fra ledelsen har ført til tøffere og tøffere arbeidshverdag, ikke bare i administrasjonen, men også blant de faglige ansatte.

— En bør også ha med seg at både Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane, var blant de av høgskolene og universitetene i Norge med lavest andel administrasjon per faglige årsverk fra før av. Her var det altså stramt nok før fusjonsarbeidet startet.

Les hele saken på Khrono.no.

torsdag 17. januar 2019

Legger vekk foretaksmodellen

Kunnskapsdeptartementet er ferdige med den varslede mulighetsstudien som skulle vurdere om universitets- og høyskolesektoren er best mulig rustet til å møte samfunnets forventninger og behov. Arbeidsgruppen så på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høyskoler, og om institusjonene har nødvendig uavhengighet, fleksibilitet og handlingsevne.

– Mulighetsstudien gir en god beskrivelse av dagens organisering og styring av den statlige delen av universitets- og høyskolesektoren. Min konklusjon er at den ikke gir grunnlag for å skulle gå i gang med en foretaksorganisering, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Mulighetsstudien viser at universitetene og høyskolene har utvidete fullmakter og stor grad av frihet. Endringer i tilknytningsform til staten kan på enkelte områder styrke institusjonenes autonomi.

I universitetssektoren mente flere rektorer at regjeringens ønske om økt autonomi var positivt, men at mye kunne gjøres innenfor dagens organisering, slik departementet nå peker på. 3573 personer skrev under på et opprop mot foretaksmodellen.

Kilde: Forskerforum

mandag 19. november 2018

Plan-S på høring

Debatten har rast etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø tidligere i høst varslet at Norge ville tilslutte seg Plan S, EU-initiativet som skal sikre åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 1.1.2020.

Forskerforbundet var blant dem som var kritiske til planen, og tok tidlig til orde for at Plan S måtte på åpen høring. Nå har Forskerforbundet fått gjennomslag for sitt krav.

– Dette er en klok avgjørelse av Forskningsrådet. Plan S er en kompleks plan som vil ha store konsekvenser for norske forskere og forskningsinstitusjoner. En høringsrunde vil belyse disse konsekvensene bedre, og få fram hvike endringer som er nødvendige for å sikre åpen tilgang til forskning på en god måte, sier Aaslestad.

Aaslestad understreker at målet om åpen tilgang til forskning er viktig, men at overgangen må skje på en måte som sikrer forskernes rettigheter og akademiske frihet.

Plan S: 10 prinsipper
  • Artikler skal publiseres åpent, helst under Creative Commons-lisens CC BY
  • Finansieringskildene tar felles ansvar for kvalitetssikring
  • Finansieringskildene skal gi insentiver for å etablere Open Access-tidsskrifter av høy kvalitet
  • Publiseringskostnader dekkes av finansieringskildene/institusjonene, ikke forskerne selv
  • Begrensninger på publiseringskostnader for Open Access-tidsskrifter
  • Samarbeid mellom institusjoner for å sikre transparens
  • Publikasjoner i bokform omfattes også, men ikke av tidsfristen 1. januar 2020
  • Anerkjennelse av viktigheten av åpne arkiver
  • Hybrid-publisering er ikke i tråd med Plan S-prinsippene
  • Finansieringskildene skal følge opp og kan innføre sanksjoner mot brudd på prinsippene
Kilde: Scienceeurope.org

onsdag 19. september 2018

Krev din lønn

Investment Growth
FF-TAP hadde 17-18 september samling på Bekkjarvik med fokus på krav til årets lønnsoppgjør.
I og med at de aller fleste organisert i FF-TAP er i «spenn» er eneste mulighet til lønnsøkning, ut over generelt tillegg, gjennom de lokale lønnsforhandlingene.

Individuelle tillegg er basert på hvordan man, ut fra de oppgavene som er lagt til stillingen, blir vurdert etter de lønnspolitiske retningslinjer. Kravskjema skal derfor gi Forskerforbundet innsikt i
hvordan du mener å ha levert innenfor de lønnspolitiske retningslinjer siden sist lønnsoppgjør.

FF-TAP vil motta mange krav. Det er derfor viktig at det er lett å lese og hente ut informasjon fra ditt krav.

Lønnsoppgjøret 2018 (presentasjon)

Lønnsforhandlinger og lønnskrav (presentasjon)

Nyhetsbrev FF-TAp, HVL, Høst 2018