lørdag 7. april 2018

Institusjonene gjør lite for å stimulere til kritisk debatt

Torsdag 5. april feiret Khrono sin 5-årsdag med debatt om ytringsmot i akademia.

— Ytringsmot belønnes i liten grad i det akademiske system, og institusjonene gjør lite eller ingenting for å oppmuntre til kritiske ytringer og debatt, sier direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås.


Oddveig Storstad, førsteamanuensis på Høyskolen Kristiania, er enig med Åmås i at det er en stor utfordring at ytringsmot i samfunnsdebatten ikke teller eller blir premiert i akademia. Hun trekker også fram at omstruktureringen av sektoren og innføring av tellekantsystemet er viktige faktorer som påvirker ytringsmotet blant akademikere.

Professor på Høgskulen i Volda, Paul Bjerke er også enig.

— Jeg oppfatter at vi deltok mer i den offentlige debatten før enn det som er tilfellet i dag. Det kan skyldes at kravene til akademisk publisering er andre i dag. En skal jo også huske på at den generasjonen akademikere som nå står for tur til å nå pensjonistenes rekker er 68-generasjonen, som var mer politiske interessert enn generasjonene som følger etter, sier Bjerke.

Ressurssterke akademikere burde ikke være de mest lettskremte, men vi ser dessverre at de ofte er det.

— Jeg ser det som en naturlig følge av omorganiseringen av sektoren som har pågått siden 90-tallet. Vi har gått fra en situasjon der universitetene formelt var kollegier der ledelsen ble valgt nedefra, til at universitetene i større grad er markedstilpassede institusjoner der ledelsen er oppnevnt ovenfra. Lojalitet ligger ikke lenger ned til de som har valgt dem, men opp til dem som har ansatt dem, sier Bjerke.

Kilde: khrono

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar