mandag 27. mai 2019

Enighet og reallønnsvekst i Staten


Fredag 24. mai kom Unio til enighet med staten om årets lønnsoppgjør for statsansatte.

Staten ville gi 0 prosent i sentrale tillegg og 100 prosent som lokale tillegg ute i virksomhetene. For Unio var det viktig med et stort, sentralt tillegg, for å sikre alle en reallønnsvekst.


– Sluttresultatet ble at mesteparten, 60 prosent, fordeles sentralt, mens 40 prosent fordeles lokalt ute i virksomhetene, sier Unios forhandlingsleder i staten, Guro Elisabeth Lind.

Det var et overheng på 1,6 prosent, i gjennomsnitt. Sentralt gitte lønnstillegg ble på mellom 1,35 prosent og 1,55 prosent. I tillegg avsettes 1,24 prosent til lokale tillegg.

Rammen ble som Frontfaget på 3,2 prosent og inkluderer glidning og overheng. Prisveksten er av Teknisk beregningsutvalg anslått til 2,4 prosent i år.

Unio sikret også at grensen for opptjening av pensjonsgivende variable tillegg fjernes. Dette er i tråd med Unios krav.

Nye stipendiater ved institutter, landets universiteter og høyskoler går kraftig opp i lønn. Ny startlønn for stipendiater blir om lag 479 000, en oppgang på ca. 30 000 kroner. Det gjelder dem som starter etter 1. mai.

En viktig årsak til at forhandlingen brøt sammen var uenighet om forsikringer om tidligpensjonsordningen AFP.

Også dette spørsmålet ble løst i meklingen. Partene er enige om å sikre at statsansatte født fra og med 1963 har AFP-rettigheter og kan ta ut AFP i henhold til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon av 3. mars i fjor.

Protokollen finner du her

Kilde: Unio

tirsdag 14. mai 2019

Tre alternativer til endringer i publiseringsindikatoren

Kravet i Plan S om åpen publisering har aktualisert spørsmålet om det er behov for å justere den norske publiseringsindikatoren. Kunnskapsdepartementet sender derfor tre ulike alternativer for eventuell justering i indikatoren på høring.

– Kunnskapsdepartemtent har lenge vært opptatt av å gjøre offentlig finansiert forskning åpning og tilgjengelige for alle. Så er det ulike synspunkter på om og i tilfelle hvordan vi bør endre publiseringsindikatoren for å følge opp Plan S. Derfor ønsker vi å involvere berørte aktører før vi tar en beslutning om eventuell justering av indikatoren, sier forsknings- og høyere utdanningsminster Iselin Nybø (V).

De tre forslagene som høres er:

torsdag 2. mai 2019

Lønnsoppgjeret 2019

Forhandlingsfristen i årets lønnsoppgjer gjekk ut tysdag 30. mars klokka 24.00. Allereie før denne fristen gjekk ut braut dei fire hovudsamanslutningane (UNIO, YS, LO og Akademikarene) forhandlingane med KMD. Lønnsoppgjeret går dermed til mekling hjå riksmeklingsmannen. Meklinga ar avgrensa til tre dagar og den startar 21. mai. 

Om det ikkje blir avtale då er det fare for konflikt. På noverande tidspunkt er det få opplysningar, men hald deg oppdatert på www.unio.no/2019/05/01/brudd-i-statsoppgjoret/

mandag 29. april 2019

Alle vil få "ein heimebase" i K2

Dagbladet skriver på lederplass 23. april at forskere i økende grad opplever kontroll fra arbeidsgiver. Artikkelen viser blant annet til Høgskulen på Vestlandet som et eksempel og med link til omtalen av artikkelen om åpne kontorlandskap i Khrono.

Rektor kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen og skriver i et tilsvar blant annet: "Aktivitetsbaserte arbeidsplassar er ein ny måte å jobbe på, og bør ikkje forvekslast med opne kontorlandskap. Alle miljøa som flyttar inn i nybygget vårt vil høyre til ein heimebase, og studentane våre vil sjølvsagt ha enkel tilgang til sine forelesarar."

Det hadde kanskje vært på sin plass å avklare hva "heimebase" innbærer. Er det en base for institutter, det som kan oppfattes som seksjoner, eller er det mindre miljøer som oppfatter seg som et fellesskap. Base synes ikke å være det samme som free seating, noe det også snakk om i K2.

Bildet ovenfor er hentet fra denne videoen der Jørund Kjøsnes, fra Signal Arkitekter, blant annet snakker om strategi og ulike målbilder. Kanskje er det nettopp dette som er litt uklart, altså hvilke mål en skal oppnå ved å flytte mer på seg gjennom arbeidsdagen.

onsdag 17. april 2019

Forskere opplever å ha mindre innflytelse på jobben

45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent at det utvikler seg i en mer demokratisk retning, går det fram av Medbestemmelsesbarometeret 2019.

Samtidig viser en egen undersøkelse gjort blant Forskerforbundets medlemmer at 57 prosent mener norsk arbeidsliv har utviklet seg i en mer autoritær retning. 8 prosent mener arbeidslivet har utviklet seg i en mer demokratisk retning. Forskerforbundet har også publisert et kunnskapsnotat om utviklingen i de ansattesmedbestemmelse i statlig sektor

Ved Høgskulen på Vestlandet mener 80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger ved høgskolen, viser et NIFU-notat.

Kilde: Khrono

lørdag 6. april 2019

Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Originalbilde: mohamed hassan / 1170 snímky
Difis veiledningstjeneste har publisert et utvalg av spørsmål med svar, basert på spørsmål de har fått inn angående lokale lønnsforhandlinger.

Spørsmålene dreier seg spesielt om gjennomføring av forhandlingene, og beregninger av årsverk og spørsmål rundt medlemskap i fagforeningene.

Les mer på Difi sine nettsider.

Les også om Prosess for årlige lokale lønnsforhandlinger.

fredag 29. mars 2019

FoU sin plass i HVL etter fusjonen

Seminaret er lagt til Utstein kloster.
Foto: Harald Hognerud 
Medlemsseminar i Forskerforbundet HVL, 8. til 10. mai. 2019 med tema: "FoU sin plass i HVL etter fusjonen"

Meld deg på via dette skjemaet.

8. mai 
  • Ca kl. 13.30: Avreise fra Bergen 
  • kl. 18.30: Velkommen v/lokallagsleder 
  • kl. 18.45:Aktuelle saker i Forskerforbundet v/leder Guro Lind 
  • kl. 20.00: Middag 
9. mai 
  • kl. 09.00 Karrierevegar og FoU: Forskerforbundet sin FoU-politikk v/FF sentralt 
  • Kl. 10.20 Diskusjon til innlegg med pause- 
  • kl. 11.00 FoU ved HVL v/ved HVL leiinga 
  • kl. 12.00: Lunsj 
  • kl. 13.00: Diskusjon til teamet før lunsj 
  • kl. 14.00:Medråderett. Hvordan kan vi dra i samme retning og ivareta medlemmene på en best mulig måte. v/FF sentralt 
  • kl. 15.15:Pause
  • kl. 15.30:Forskerforbundet, medråderett og FoU ved HVL v/klubbleiarane 
  • kl. 17.00:Slutt for dagen 
  • kl. 19.00:Middag 
10. mai 
  • kl. 09.00: Administrasjonen som aktiv deltakar i FoU v/adm 
  • kl. 10.00: Diskusjon til innlegget 
  • kl. 10.30: Pause og utsjekking 
  • kl. 11.00:F F medlemmar ved HVL og Medråderett. v/NN 
  • kl. 12.00: Lunsj
    Hjemreise



lørdag 9. mars 2019

Demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen

Forskerforum har den siste tiden satt fokus på demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen. Forskerforbundets tillitsvalgte og medlemmer har ulike opplevelser med dette, men vi tror det er et tema som kan være interessant for mange. Under finner du et knippe at artiklene Forskerforum har publisert den siste tiden om medbestemmelse.

onsdag 6. mars 2019

HVL kan måtte bygge om åpne landskap

Bygget for noen uker siden. Nå er denne veggen langt på vei kledd igjen. Interiøret er det imidlertid fremdeles mulig å gjøre noe med.

Tillitsvalgte mener de ikke ble tatt med på råd da ledelsen bestemte seg for å innføre «free seating» og «clean desk». Arbeidstilsynet er bekymret.

– Vi kan si at vi er bekymret, sier tilsynsleder Marita Scott ved Arbeidstilsynet i Bergen til Forskerforum.

Arbeidstilsynet har nylig svart på en bekymringsmelding fra de ansatte om utformingen av det nye bygget til Høgskulen på Vestlandet, som er under oppføring. Representanter for de ansatte mener de ikke har blitt inkludert i beslutningsprosessen, og Arbeidstilsynet har svart med å informere høyskolen om at de plikter å involvere de ansatte i medvirkningsprosesser.

– Vi opplever ikke medvirkningen som veldig god. Innføring av konseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser har ikke vært drøftet med de tillitsvalgte. Ledelsen sier det skal ha vært drøftet, men ingen finner papirer på at det har vært gjort, forteller tillitsvalgt i Forskerforbundet Gjert Anders Askevold.
Ifølge Aksevold spilte de ansatte inn tidlig i prosessen at de kom til å trenge mest mulig cellekontorer. Men plutselig fikk de beskjed om at det nye bygget til høyskolen skulle bli planlagt etter ABW-prinsippet, eller «activity based workplace»-prinsippet. Konseptet innebærer såkalt «free seating» og «clean desk».

Før jul sendte derfor representanter for de ansatte en bekymringsmelding til Arbeidstilsynet om at høyskolen ikke har vurdert de arbeidsmiljømessige konsekvensene av å innføre aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Arbeidstilsynet som tidligere i 2018 hadde besøkt høyskolen for å veilede ledelsen skriver i et svarbrev at «vi [fikk] forståelsen av at HVL skulle gjennomføre medvirkning i videre prosess med kartlegging og risikovurdering og på dette grunnlaget gjøre tiltak for å sikre arbeidsmiljøet. Dette bidro til at vi valgte å ikke varsle pålegg.»

– Det er opp til Høgskulen på Vestlandet hvordan de utformer arbeidsplassene, men det må være med bakgrunn i en prosess med de ansatte, så man får de nødvendige tilpasninger for de som trenger det, sier tilsynsleder Marita Scott.

Scott understreker at dersom det skjer endringer i prosessen underveis må de ansatte får delta i medvirkningsprosesser også knyttet til endringene.

Askevold forteller at brukerutvalget og brukergruppene som har diskutert konseptvalget for det nye bygget ønsket seg mest mulig cellekontorer, men at ledelsen valgte aktivitetsbaserte arbeidsplasser uten å diskutere det med dem.

– Det kom bare et direktiv fra oven om at man måtte ha hundre prosent åpne kontorlandskap. Alle brukerutvalg og folk som hadde vært med i prosessen opplevde det som en skinnprosess.

En konsekvens kan være at Arbeidstilsynet gir pålegg om kartlegging, og eventuelle tiltak som fører til ombygging. HVL plikter å vise frem dokumentasjon på at de ansatte har blitt tatt med i medvirkningsprosessen, også etter den innledende fasen.

– Man må kunne dokumentere at det er medvirkning i den videre prosessen. At tillitsvalgte har vært med i en tidlig fase garanterer ikke for eventuelle endringer, så tillitsvalgte må være inkludert i de endringene som skjer, og alt må være skriftliggjort.

Gjennom pressekontakt Helge Olsen svarer høyskolen at HVL ikke vil kommentere saken før styremøtet som skal arrangeres onsdag 6. og torsdag 7. mars. Da skal høyskolestyret bli informert om byggeprosessen og de ansattes bekymringsmelding om medvirkningsprosessen. Saken er ikke satt opp som noen diskusjonssak, men en orienteringssak, som bekymrer Askevold.

– Det skal opp i styremøtet nå, men ledelsen ved høyskolen vil kun informere styret, ikke diskutere med styret, for alt har liksom kommet så langt og alt «er for seint». Det blir argumentert med at det meste er for seint, at det er svært lite som kan gjøres med vegger og dører, annet enn at det skal bygges som planlagt, sier Askevold.

mandag 4. mars 2019

Møteplan, vår 2019 – Lokallagstyret

Slik ser møteplanen for lokallagsstyret ut, våren 2019. Oversikten oppdateres ut over våren.

torsdag 28. februar 2019

Fortsatt strid om åpent kontorlandskap

Diskusjonen om såkalte akvititetsbaserte arbeidsplasser, åpent kontorlandskap, har pågått lenge ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Når 300 av 900 ansatte ved HVL etter planen skal flytte inn i nybygget Kronstad 2 (K2) om rundt to år, er Statsbyggs snitt på 23 kvadratmeter per ansatt lagt til grunn. Det vil kreve at flere arbeidsplasser blir i åpent kontorlandskap.

Nå har saken nådd nye høyder og de ansattes representanter er ekstra bekymret. Like før jul sendte de tillitsvalgte et brev til styrelederen ved HVL, med hele styret, rektor, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet på kopi.

En av de tillitsvalgte, Forskerforbundets Gjert Anders Askevold, bekrefter misnøyen blant ansatte og tillitsvalgte. Der uttrykker de tillitsvalgte bekymring for at nybygget ikke blir et undervisningsbygg som samsvarer med hva styret ønsker, at de ansatte ikke blir involvert nok i utformingen av lokalene og at de nye kontorlokalene kan svekke HVLs mulighet om å bli et universitet.

— Er det full strid om åpent landskap ved HVL nå?

— Ja, sånn kan du si det. Når noen nå ytrer ønske om hvordan K2 skal være, så er svarene gjennomgående preget av at det er for seint å påvirke,
sier Askevold til Khrono.

Forbud mot å diskutere skisser

I et annet vedlegg i sakspapirene er et notat fra to medlemmer som tidligere har sittet i i et brukerutvalg for nybygget. Heidi Bjørstad ved avdeling for ingeniør- og økonomifag og Forskerforbundets Kristin Hinna skrev i fjor at de ble nektet å diskutere brukergruppens arbeid og tegninger med de kolleger de representerte i brukerutvalget.

«Det ble i møtet nedlagt forbud mot å diskutere gruppens arbeid/tegningene med de kollegene vi satt som representanter for. Dette opplevdes som svært begrensende i forhold til en rimelig målsetting om å oppnå et best mulig resultat fra brukerutvalgets arbeid, et resultat som i størst mulig grad tar hensyn til brukernes reelle behov», skrev de to.

I notatet opplyste de også om at det i det siste møtet i utvalget ikke ble sendt ut sakspapirer, og at tegningene som var grunnlag for diskusjonene i brukerutvalget ble lagt på bordet først da møtet hadde startet.

torsdag 7. februar 2019

Spørsmål til ministeren om aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Mona Fagerås (SV) stilte skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø angående innføring av aktivitetsbaserte arbeidsplasser i UH-sektoren.

Spørsmål, begrunnelse og svar gjengis i sin helhet nedenfor:

søndag 20. januar 2019

HVL-ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har bestilt følgeforskning på seg selv og egen fusjon. Det er NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som har oppdraget.

Et flertall av de ansatte svarer at de opplever at fusjonen har ført til mer byråkrati knyttet til internt samarbeid, og hos forskerne finnes forholdsvis negative holdninger til ledelsens håndtering av fusjonsprosessen.

«Etter ein langvarig omstillingsprosess der alle administrativt tilsette vart innplassert i ny organisasjon like før jul, har dessverre mange mista denne motivasjonen. Tillitsvalde har kome i den posisjon at vi må seie frå om ein vanskeleg situasjon ved HVL.»

Slik starter fem av seks fagforeninger ved Høgskulen på Vestlandet et innlegg om situasjonen ved HVL, omorganisering og det de opplever som mangel på innflytelse.


— Fusjonsarbeidet har pågått i to år, og vi mener vi har vært veldig tålmodige. Men vi har ikke blitt lyttet til, og derfor må vi nå ta bladet fra munnen. Vi mener at vi har prøvd å være konstruktive, men føler at vi ikke har nådd fram, forklarer hovedtlllitsvalgt i Forskerforbundet, Gjert Anders Askevold overfor Khrono. Han har skrevet innlegget sammen med de hovedtillitsvalgte i samtlige organisasjoner HVL.

Etter 1. januar 2017 og at Høgskulen på Vestlandet ble en realitet, har det vært stillingsstopp i administrasjonen på HVL. De tillitsvalgte opplever at de ansatte etterhvert har fått det travlere og travlere, og de har sagt fra om at dette grepet fra ledelsen har ført til tøffere og tøffere arbeidshverdag, ikke bare i administrasjonen, men også blant de faglige ansatte.

— En bør også ha med seg at både Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane, var blant de av høgskolene og universitetene i Norge med lavest andel administrasjon per faglige årsverk fra før av. Her var det altså stramt nok før fusjonsarbeidet startet.

Les hele saken på Khrono.no.

torsdag 17. januar 2019

Legger vekk foretaksmodellen

Kunnskapsdeptartementet er ferdige med den varslede mulighetsstudien som skulle vurdere om universitets- og høyskolesektoren er best mulig rustet til å møte samfunnets forventninger og behov. Arbeidsgruppen så på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høyskoler, og om institusjonene har nødvendig uavhengighet, fleksibilitet og handlingsevne.

– Mulighetsstudien gir en god beskrivelse av dagens organisering og styring av den statlige delen av universitets- og høyskolesektoren. Min konklusjon er at den ikke gir grunnlag for å skulle gå i gang med en foretaksorganisering, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Mulighetsstudien viser at universitetene og høyskolene har utvidete fullmakter og stor grad av frihet. Endringer i tilknytningsform til staten kan på enkelte områder styrke institusjonenes autonomi.

I universitetssektoren mente flere rektorer at regjeringens ønske om økt autonomi var positivt, men at mye kunne gjøres innenfor dagens organisering, slik departementet nå peker på. 3573 personer skrev under på et opprop mot foretaksmodellen.

Kilde: Forskerforum