torsdag 28. november 2019

Medvirkning tas opp i styremøtet 28.11.19

Det er ikke mulig å linke direkte inn til saken, men i denne videoen kan du høre hva som sies ca 20 minutter og 30 sekunder ut i videoen. Se også sakspapirene – Sak 89/19. Problemstillingene knyttet til medvirkning kommer ikke frem i selve styresaken, og ble først berørt i det styreleder spør om dette direkte.

I selve orienteringen blir det sagt at HVL skal gjøre det formelt riktig, men samtidig at en ser det ikke som hensiktsmessig å gå til forhandlinger. En mener videre at HVL har og har hatt gode medvirkningsprosesser. Dette gjentas delvis av styreleder, som ikke leser kritikken som kommer frem i Khrono som noe som favner bredt.

Khrono omtaler forresten det aktuelle styremøtet i to saker:


Heldigvis ble problemstillingene knyttet til medvirkning tatt opp av Tina Åsgård, blant annet med henvisning til sak 23/19. Hun pekte på at styret tidligere har vedtatt at en skulle sikre god medvirkning. Det uttrykkes bekymring knyttet til det faktum at fem hovedtillitsvalgte har funnet det nødvendig å påpeke at medvirkningsprosessen har vært for dårlig. Det påpekes at det står tydelig i Hovedavtalen at disponering av lokaler er en forhandlingssak. Spørsmålet blir dermed når en ser det som "hensiktsmessig" å gjennomføre slike forhandlinger.

Rektor mener det er uklart om dette er en forhandlingssak. Statens personalhåndbok sier dette om Hovedavtalen, jmf pkt 8.19 § 19 Forhandlinger, underpunkt e. disponering av arealer til arbeidslokaler, stillerom, hvilerom, spiserom, også i nye, leide eller ombygde lokaler.

Merknad til e:
Plasseringen av avdelinger eller hvilket kontor eller arbeidsplass som skal benyttes av den enkelte arbeidstaker, er et drøftingsspørsmål. Det samme gjelder spørsmålet om et kontorareal skal være åpent eller inndelt i kontorer.


Spørsmålet blir dermed om ABA (aktivitetsbaserte arbeidsplasser) griper lenger inn i arbeidshverdagen enn spørsmål om cellekontor eller landskap.

Dette ender imidlertid med at styret bør be om en egen plan for medvirkning i Haugesund, gitt de blemmene en har gått på i forhold til K2. Det blir imidlertid sagt at Styret vil ikke instruere organisasjonen. Det virker imidlertid som i alle fall styret er innstilt på at en skal lære av hvordan K2-utbyggingen har vært håndtert.

torsdag 10. oktober 2019

"Åpne" (kontor)landskap – men bare om du ser godt

Tilbake til fremtiden?  Kontorlandskap, eller var det ABA, fra 1930-tallet
Kilde: Queensland State Archives
Sølvi Marie Risøy mener behovene til funksjonshemmede ikke blir tatt på alvor i i Høgskulen på Vestlandet sitt nye campusbygg på Kronstad. Hun trekker seg derfor fra brukerutvalget i protest.

Årsaken er at hun opplever å ikke bli lyttet til og at behovene til funksjonshemmede og andre som trenger tilrettelegging i arbeidslivet ikke blir tatt seriøst i byggingsprosessen.

— Når man ikke blir hørt, så må man skrike. Åpne landskap er en struktur som presser funksjonshemmede ut av arbeidslivet, sier Risøy oppgitt til Khrono og legger til:

— Skal det likevel være slik, så må man sørge for universell utforming av bygg og teknologi, og ha planer og strategier for hvordan de sosiale og administrative strukturene kan legge til rette for et inkluderande arbeidsliv. Det har ledelsen lukket ørene for og det eneste jeg hører er at «det ordner seg». Men universell utforming ordner seg ikke, dersom det ikke er med fra dag en. Om ikke noe blir gjort NÅ, så vil dette ende opp med å bli en tragedie.

Kilde: khrono.no

Tidspress i undervisning og veiledning i høyere utdanning

Original: geralt
I serien NOKUTs utredninger og analyser kom nylig "Tidspress i undervisning og veiledning ihøyere utdanning – En utfordring for kvaliteten i utdanningen?" Denne rapporten, utgitt i september 2019, er en oppfølging av funn i Underviserundersøkelsen for 2017.

Vi minner i denne forbindelsen om NOKUT-frokost: Hva kjennetegner god praksis og hvordan får vi det til?
  • Sted: HVL, Campus Bergen (Inndalsveien 28, 5063 Bergen)
  • Dato og tid: Torsdag 17. oktober, 08.00–09.30, frokost serveres fra 07.30

    Påmelding til forkostmøtet

Det er mange ting som fortjener å bli trukket frem fra den nevnte rapporten, men her får vi nøye oss med litt fra den avsluttende refleksjonen (Mer i selve rapporten):

onsdag 9. oktober 2019

OU-seminar – Arbeidsvilkår, medbestemmelse og fagmiljøutvikling

Den 19-10 november arrangerer Forskerforbundet ved HVL er OU-seminar med tema "Arbeidsvilkår, medbestemmelse og fagmiljøutvikling på tvers av campus og fakultet ved HVL".

Semnaret finner sted ved Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen

Forskerforbundet dekker reise fra ditt campus (billigste reisemåte / ok med båt fra Sogn), lunsjer, middag og overnatting på Quality Hotel Edvard Grieg.
  • Dag 1: Felles program
  • Dag 2: Klubbvise arrangement
Påmelding:
OU seminar 19.-20. november 2019

tirsdag 24. september 2019

Lokale forhandlingar 2019

Originalbilde: mohamed hassan / 1170 snímky
Forskerforbundet vil i år arbeide for at alle medlemmane våre blir sikra ei reell lønnsutvikling. Derfor vil vi i forhandlingane gå inn med krav om generelle tillegg på løna til alle medlemmane.

Det vil av lokallaget bli gjort nokre prioriteringar, der vi spesielt vil løfte lågtløna innanfor stillingskategoriane vi arbeidar i.

Oppsummering etter OU-seminar om lønnsforhandlingar 2019: Dette var eit seminar om lønnsforhandlingar etter Hovedtariffavtala og korleis Forskerforbundet skal legge opp sin profil for årets forhandlingar. Vi fekk gode tilbakemeldingar frå medlemmane, og aksept for lokallaget sine refleksjonar.
Forskerforbundet sin profil 2019
  • Forskerforbundet forhandlar høgare lønn for deg!
  • Forskerforbundet arbeidar for at ALLE MEDLEMMANE får høgare løn
  • Forskerforbundet vil be om generelle lønnstillegg for alle sine medlemmar
  • Forskerforbundet vil arbeida for at lågtløna får heva løn

Konsekvensen av dette er at medlemmane ikkje skal sende individuell søknad i år.

mandag 23. september 2019

Sentrale og lokale lønnsforhandlinger

Gjennomgang av lønnsforhandlingene, sentralt og lokalt, i forbindelse med lønnsseminar ved HVL 11. og 12. september 2019.

onsdag 28. august 2019

Noen avklaringer om K2

Om et år skal 300 ansatte være flyttet inn i K2 i Bergen, men vi vet ennå ikke hvor alle ansatte skal ha sine arbeidsplasser i 2020. Før sommeren ble det etablert et utvalg for arbeidsplasstildeling i K1, ettersom det blir store omrokkeringer på de ansatte det kommende året. 



Det pekes på at det er "ulik motivasjon". Så får vi håpe at suksessfaktoren "å ta bekymringene på alvor", faktisk blir tatt på alvor.

Kan komme en del ombygging i K1, der sosialsoner nevnes eksplisitt

Så snakkes det om campusutvikling og aktivitetsbaserte arbeidsplasser, men ikke minst åpen campus kommer i større grad i K2. Det er på tide.

Målbildet er tydeligvis ikke helt på plass, men det skal bli mer attraktivt å være på campus. Høres bra ut dette, men vi får ikke så mye konkret.

Definere ting på nytt. Får lokaler som innbyr til å planlegge arbeidet på andre måter – her høres det oppriktig talt ikke særlig optimalt ut, men alle skal ha et "hjemmesone". Dette blir i praksis en etasje.

lørdag 3. august 2019

Den herskende klasse

Machiavelli er neppe et godt bilde for å forstå dagens offentlige sektor, men får her illustrere den herskende klasse.
Originalbilde: Stefano Ussi
Kristian Gundersen skiver om hvordan UH-sektoren styres, blant annet ut fra sin bakgrunn som medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo.

Mellom politikerne og fagfolkene har vi fått kilt inn en ny herskende klasse av direktører og styrerepresentanter. Disse kan med rette kalles en «klasse» fordi de representerer en lukket krets der de samme menneskene resirkuleres i virksomheter som ellers har lite felles.
/../
Gjennom min deltagelse som vitenskapelig representant i universitetsstyret har jeg møtt noen av de fremste representantene fra den herskende klasse, og sett hvordan pølsene lages i styrerommet. De er flinke folk og har stor arbeidskapasitet, men de er likevel ikke helt renessansemennesker. De vet derfor egentlig ikke hva som foregår i de høyst ulike og spesialiserte organisasjonene de styrer, deres innspill blir generiske og overfladiske. For at de skal kunne beholde oversikten er lederklassen avhengige av at alle virksomheter ledes etter de samme prinsipper. Vi får altså en ledelsesfilosofi som er tilpasset lederklassens behov for sjablonger, snarere enn virksomhetenes varierte behov.

lørdag 29. juni 2019

Mangelfullt kvalitetsarbeid ved HVL?

"Positive tilbakemeldingar i NOKUT-rapport", ifølge HVL, men via Khrono kan vi lese:

Høgskulen på Vestlandet har mangelfullt kvalitetsarbeid og manglene er av en slik art at høgskolen må gjennomføre tiltak for at Nokuts sakkyndige skal ha tillit til at høgskolen sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningene sine.

Det går fram av rapporten fra den sakkyndige komitéen som har har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Høgskulen på Vestlandet.

Det kommer jo alltid an på øynene som ser.

– Det er ett område der vi har mangler, som må rettes opp. Nokut sier ikke at vi mangler kompetanse på studieprogrammene våre, men at vi mangler systemet for å dokumentere det. Det jobber vi med. Jeg er ikke bekymret for at vi ikke skal kunne rette opp i dette, sier prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik til Forskerforum.
I selve rapporten kan vi lese ytterligere:

Med tanke på HVL sitt særlege fokus på arbeidslivsrelevans og praksisnærleik hadde komiteen sett føre seg at institusjonen gjorde bruk av kvalitetsområder som reflekterte HVL sin særeigne profil. I staden viser HVL til NOKUTs standarddefinisjon på kvalitetsområder: «Kunnskapsbase, læringsbane, startkompetanse, læringsutbytte, utdanningsfagleg kompetanse, samfunn og arbeidsliv, læringsmiljø, programdesign og -leiing. Internasjonalisering er ein integrert del av kvart område.» (Rammeverket, s. 4, vedlegg 2). Sjølv om HVL står fritt til å velje sine kvalitetsområder vil komiteen likevel påpeike at HVL her har ei moglegheit til å ta større eigarskap til omgrepet utdanningskvalitet, og sørge for betre samspel mellom strategi og kvalitetsarbeid. Digitalisering, internasjonalisering og praksis er tre område som kunne blitt løfta tydelegare fram i rammeverket. Dei to første utgjer satsingsområder for HVL og sistnemnde er eit svært sentralt område grunna HVL sine mange profesjonsutdanningar.

onsdag 26. juni 2019

HVL vil være tjent med større åpenhet og transparens

Tydeligere kan vel ikke en rapport, basert på et oppdrag, være:

Oppsummert ser vi for oss at HVL i det videre vil være tjent med å legge stor vekt på å videreutvikle en intern kommunikasjonspraksis preget av åpenhet og transparens, som legger til rette for medvirkning, hvor beslutningslinjene er tydelige for både ledere og ansatte, og hvor de fysiske møteplassene ivaretas også i en ny helhetlig flercampus-institusjon. Det er et behov å styrke og støtte nye ledere og diskutere kritisk hva fjernledelse innebærer. Nå som den formelle strukturen gradvis begynner å sette seg er det også et behov å jobbe aktivt med de uformelle aspektene av en ny organisasjon.

Les NIFUs rapport: Struktur, kommunikasjon og kultur i en ny organisasjon

mandag 27. mai 2019

Enighet og reallønnsvekst i Staten


Fredag 24. mai kom Unio til enighet med staten om årets lønnsoppgjør for statsansatte.

Staten ville gi 0 prosent i sentrale tillegg og 100 prosent som lokale tillegg ute i virksomhetene. For Unio var det viktig med et stort, sentralt tillegg, for å sikre alle en reallønnsvekst.


– Sluttresultatet ble at mesteparten, 60 prosent, fordeles sentralt, mens 40 prosent fordeles lokalt ute i virksomhetene, sier Unios forhandlingsleder i staten, Guro Elisabeth Lind.

Det var et overheng på 1,6 prosent, i gjennomsnitt. Sentralt gitte lønnstillegg ble på mellom 1,35 prosent og 1,55 prosent. I tillegg avsettes 1,24 prosent til lokale tillegg.

Rammen ble som Frontfaget på 3,2 prosent og inkluderer glidning og overheng. Prisveksten er av Teknisk beregningsutvalg anslått til 2,4 prosent i år.

Unio sikret også at grensen for opptjening av pensjonsgivende variable tillegg fjernes. Dette er i tråd med Unios krav.

Nye stipendiater ved institutter, landets universiteter og høyskoler går kraftig opp i lønn. Ny startlønn for stipendiater blir om lag 479 000, en oppgang på ca. 30 000 kroner. Det gjelder dem som starter etter 1. mai.

En viktig årsak til at forhandlingen brøt sammen var uenighet om forsikringer om tidligpensjonsordningen AFP.

Også dette spørsmålet ble løst i meklingen. Partene er enige om å sikre at statsansatte født fra og med 1963 har AFP-rettigheter og kan ta ut AFP i henhold til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon av 3. mars i fjor.

Protokollen finner du her

Kilde: Unio

tirsdag 14. mai 2019

Tre alternativer til endringer i publiseringsindikatoren

Kravet i Plan S om åpen publisering har aktualisert spørsmålet om det er behov for å justere den norske publiseringsindikatoren. Kunnskapsdepartementet sender derfor tre ulike alternativer for eventuell justering i indikatoren på høring.

– Kunnskapsdepartemtent har lenge vært opptatt av å gjøre offentlig finansiert forskning åpning og tilgjengelige for alle. Så er det ulike synspunkter på om og i tilfelle hvordan vi bør endre publiseringsindikatoren for å følge opp Plan S. Derfor ønsker vi å involvere berørte aktører før vi tar en beslutning om eventuell justering av indikatoren, sier forsknings- og høyere utdanningsminster Iselin Nybø (V).

De tre forslagene som høres er:

torsdag 2. mai 2019

Lønnsoppgjeret 2019

Forhandlingsfristen i årets lønnsoppgjer gjekk ut tysdag 30. mars klokka 24.00. Allereie før denne fristen gjekk ut braut dei fire hovudsamanslutningane (UNIO, YS, LO og Akademikarene) forhandlingane med KMD. Lønnsoppgjeret går dermed til mekling hjå riksmeklingsmannen. Meklinga ar avgrensa til tre dagar og den startar 21. mai. 

Om det ikkje blir avtale då er det fare for konflikt. På noverande tidspunkt er det få opplysningar, men hald deg oppdatert på www.unio.no/2019/05/01/brudd-i-statsoppgjoret/

mandag 29. april 2019

Alle vil få "ein heimebase" i K2

Dagbladet skriver på lederplass 23. april at forskere i økende grad opplever kontroll fra arbeidsgiver. Artikkelen viser blant annet til Høgskulen på Vestlandet som et eksempel og med link til omtalen av artikkelen om åpne kontorlandskap i Khrono.

Rektor kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen og skriver i et tilsvar blant annet: "Aktivitetsbaserte arbeidsplassar er ein ny måte å jobbe på, og bør ikkje forvekslast med opne kontorlandskap. Alle miljøa som flyttar inn i nybygget vårt vil høyre til ein heimebase, og studentane våre vil sjølvsagt ha enkel tilgang til sine forelesarar."

Det hadde kanskje vært på sin plass å avklare hva "heimebase" innbærer. Er det en base for institutter, det som kan oppfattes som seksjoner, eller er det mindre miljøer som oppfatter seg som et fellesskap. Base synes ikke å være det samme som free seating, noe det også snakk om i K2.

Bildet ovenfor er hentet fra denne videoen der Jørund Kjøsnes, fra Signal Arkitekter, blant annet snakker om strategi og ulike målbilder. Kanskje er det nettopp dette som er litt uklart, altså hvilke mål en skal oppnå ved å flytte mer på seg gjennom arbeidsdagen.

onsdag 17. april 2019

Forskere opplever å ha mindre innflytelse på jobben

45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent at det utvikler seg i en mer demokratisk retning, går det fram av Medbestemmelsesbarometeret 2019.

Samtidig viser en egen undersøkelse gjort blant Forskerforbundets medlemmer at 57 prosent mener norsk arbeidsliv har utviklet seg i en mer autoritær retning. 8 prosent mener arbeidslivet har utviklet seg i en mer demokratisk retning. Forskerforbundet har også publisert et kunnskapsnotat om utviklingen i de ansattesmedbestemmelse i statlig sektor

Ved Høgskulen på Vestlandet mener 80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger ved høgskolen, viser et NIFU-notat.

Kilde: Khrono

lørdag 6. april 2019

Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Originalbilde: mohamed hassan / 1170 snímky
Difis veiledningstjeneste har publisert et utvalg av spørsmål med svar, basert på spørsmål de har fått inn angående lokale lønnsforhandlinger.

Spørsmålene dreier seg spesielt om gjennomføring av forhandlingene, og beregninger av årsverk og spørsmål rundt medlemskap i fagforeningene.

Les mer på Difi sine nettsider.

Les også om Prosess for årlige lokale lønnsforhandlinger.

fredag 29. mars 2019

FoU sin plass i HVL etter fusjonen

Seminaret er lagt til Utstein kloster.
Foto: Harald Hognerud 
Medlemsseminar i Forskerforbundet HVL, 8. til 10. mai. 2019 med tema: "FoU sin plass i HVL etter fusjonen"

Meld deg på via dette skjemaet.

8. mai 
  • Ca kl. 13.30: Avreise fra Bergen 
  • kl. 18.30: Velkommen v/lokallagsleder 
  • kl. 18.45:Aktuelle saker i Forskerforbundet v/leder Guro Lind 
  • kl. 20.00: Middag 
9. mai 
  • kl. 09.00 Karrierevegar og FoU: Forskerforbundet sin FoU-politikk v/FF sentralt 
  • Kl. 10.20 Diskusjon til innlegg med pause- 
  • kl. 11.00 FoU ved HVL v/ved HVL leiinga 
  • kl. 12.00: Lunsj 
  • kl. 13.00: Diskusjon til teamet før lunsj 
  • kl. 14.00:Medråderett. Hvordan kan vi dra i samme retning og ivareta medlemmene på en best mulig måte. v/FF sentralt 
  • kl. 15.15:Pause
  • kl. 15.30:Forskerforbundet, medråderett og FoU ved HVL v/klubbleiarane 
  • kl. 17.00:Slutt for dagen 
  • kl. 19.00:Middag 
10. mai 
  • kl. 09.00: Administrasjonen som aktiv deltakar i FoU v/adm 
  • kl. 10.00: Diskusjon til innlegget 
  • kl. 10.30: Pause og utsjekking 
  • kl. 11.00:F F medlemmar ved HVL og Medråderett. v/NN 
  • kl. 12.00: Lunsj
    Hjemreise



lørdag 9. mars 2019

Demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen

Forskerforum har den siste tiden satt fokus på demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen. Forskerforbundets tillitsvalgte og medlemmer har ulike opplevelser med dette, men vi tror det er et tema som kan være interessant for mange. Under finner du et knippe at artiklene Forskerforum har publisert den siste tiden om medbestemmelse.

onsdag 6. mars 2019

HVL kan måtte bygge om åpne landskap

Bygget for noen uker siden. Nå er denne veggen langt på vei kledd igjen. Interiøret er det imidlertid fremdeles mulig å gjøre noe med.

Tillitsvalgte mener de ikke ble tatt med på råd da ledelsen bestemte seg for å innføre «free seating» og «clean desk». Arbeidstilsynet er bekymret.

– Vi kan si at vi er bekymret, sier tilsynsleder Marita Scott ved Arbeidstilsynet i Bergen til Forskerforum.

Arbeidstilsynet har nylig svart på en bekymringsmelding fra de ansatte om utformingen av det nye bygget til Høgskulen på Vestlandet, som er under oppføring. Representanter for de ansatte mener de ikke har blitt inkludert i beslutningsprosessen, og Arbeidstilsynet har svart med å informere høyskolen om at de plikter å involvere de ansatte i medvirkningsprosesser.

– Vi opplever ikke medvirkningen som veldig god. Innføring av konseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser har ikke vært drøftet med de tillitsvalgte. Ledelsen sier det skal ha vært drøftet, men ingen finner papirer på at det har vært gjort, forteller tillitsvalgt i Forskerforbundet Gjert Anders Askevold.
Ifølge Aksevold spilte de ansatte inn tidlig i prosessen at de kom til å trenge mest mulig cellekontorer. Men plutselig fikk de beskjed om at det nye bygget til høyskolen skulle bli planlagt etter ABW-prinsippet, eller «activity based workplace»-prinsippet. Konseptet innebærer såkalt «free seating» og «clean desk».

Før jul sendte derfor representanter for de ansatte en bekymringsmelding til Arbeidstilsynet om at høyskolen ikke har vurdert de arbeidsmiljømessige konsekvensene av å innføre aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Arbeidstilsynet som tidligere i 2018 hadde besøkt høyskolen for å veilede ledelsen skriver i et svarbrev at «vi [fikk] forståelsen av at HVL skulle gjennomføre medvirkning i videre prosess med kartlegging og risikovurdering og på dette grunnlaget gjøre tiltak for å sikre arbeidsmiljøet. Dette bidro til at vi valgte å ikke varsle pålegg.»

– Det er opp til Høgskulen på Vestlandet hvordan de utformer arbeidsplassene, men det må være med bakgrunn i en prosess med de ansatte, så man får de nødvendige tilpasninger for de som trenger det, sier tilsynsleder Marita Scott.

Scott understreker at dersom det skjer endringer i prosessen underveis må de ansatte får delta i medvirkningsprosesser også knyttet til endringene.

Askevold forteller at brukerutvalget og brukergruppene som har diskutert konseptvalget for det nye bygget ønsket seg mest mulig cellekontorer, men at ledelsen valgte aktivitetsbaserte arbeidsplasser uten å diskutere det med dem.

– Det kom bare et direktiv fra oven om at man måtte ha hundre prosent åpne kontorlandskap. Alle brukerutvalg og folk som hadde vært med i prosessen opplevde det som en skinnprosess.

En konsekvens kan være at Arbeidstilsynet gir pålegg om kartlegging, og eventuelle tiltak som fører til ombygging. HVL plikter å vise frem dokumentasjon på at de ansatte har blitt tatt med i medvirkningsprosessen, også etter den innledende fasen.

– Man må kunne dokumentere at det er medvirkning i den videre prosessen. At tillitsvalgte har vært med i en tidlig fase garanterer ikke for eventuelle endringer, så tillitsvalgte må være inkludert i de endringene som skjer, og alt må være skriftliggjort.

Gjennom pressekontakt Helge Olsen svarer høyskolen at HVL ikke vil kommentere saken før styremøtet som skal arrangeres onsdag 6. og torsdag 7. mars. Da skal høyskolestyret bli informert om byggeprosessen og de ansattes bekymringsmelding om medvirkningsprosessen. Saken er ikke satt opp som noen diskusjonssak, men en orienteringssak, som bekymrer Askevold.

– Det skal opp i styremøtet nå, men ledelsen ved høyskolen vil kun informere styret, ikke diskutere med styret, for alt har liksom kommet så langt og alt «er for seint». Det blir argumentert med at det meste er for seint, at det er svært lite som kan gjøres med vegger og dører, annet enn at det skal bygges som planlagt, sier Askevold.

mandag 4. mars 2019

Møteplan, vår 2019 – Lokallagstyret

Slik ser møteplanen for lokallagsstyret ut, våren 2019. Oversikten oppdateres ut over våren.

torsdag 28. februar 2019

Fortsatt strid om åpent kontorlandskap

Diskusjonen om såkalte akvititetsbaserte arbeidsplasser, åpent kontorlandskap, har pågått lenge ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Når 300 av 900 ansatte ved HVL etter planen skal flytte inn i nybygget Kronstad 2 (K2) om rundt to år, er Statsbyggs snitt på 23 kvadratmeter per ansatt lagt til grunn. Det vil kreve at flere arbeidsplasser blir i åpent kontorlandskap.

Nå har saken nådd nye høyder og de ansattes representanter er ekstra bekymret. Like før jul sendte de tillitsvalgte et brev til styrelederen ved HVL, med hele styret, rektor, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet på kopi.

En av de tillitsvalgte, Forskerforbundets Gjert Anders Askevold, bekrefter misnøyen blant ansatte og tillitsvalgte. Der uttrykker de tillitsvalgte bekymring for at nybygget ikke blir et undervisningsbygg som samsvarer med hva styret ønsker, at de ansatte ikke blir involvert nok i utformingen av lokalene og at de nye kontorlokalene kan svekke HVLs mulighet om å bli et universitet.

— Er det full strid om åpent landskap ved HVL nå?

— Ja, sånn kan du si det. Når noen nå ytrer ønske om hvordan K2 skal være, så er svarene gjennomgående preget av at det er for seint å påvirke,
sier Askevold til Khrono.

Forbud mot å diskutere skisser

I et annet vedlegg i sakspapirene er et notat fra to medlemmer som tidligere har sittet i i et brukerutvalg for nybygget. Heidi Bjørstad ved avdeling for ingeniør- og økonomifag og Forskerforbundets Kristin Hinna skrev i fjor at de ble nektet å diskutere brukergruppens arbeid og tegninger med de kolleger de representerte i brukerutvalget.

«Det ble i møtet nedlagt forbud mot å diskutere gruppens arbeid/tegningene med de kollegene vi satt som representanter for. Dette opplevdes som svært begrensende i forhold til en rimelig målsetting om å oppnå et best mulig resultat fra brukerutvalgets arbeid, et resultat som i størst mulig grad tar hensyn til brukernes reelle behov», skrev de to.

I notatet opplyste de også om at det i det siste møtet i utvalget ikke ble sendt ut sakspapirer, og at tegningene som var grunnlag for diskusjonene i brukerutvalget ble lagt på bordet først da møtet hadde startet.

torsdag 7. februar 2019

Spørsmål til ministeren om aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Mona Fagerås (SV) stilte skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø angående innføring av aktivitetsbaserte arbeidsplasser i UH-sektoren.

Spørsmål, begrunnelse og svar gjengis i sin helhet nedenfor:

søndag 20. januar 2019

HVL-ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har bestilt følgeforskning på seg selv og egen fusjon. Det er NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som har oppdraget.

Et flertall av de ansatte svarer at de opplever at fusjonen har ført til mer byråkrati knyttet til internt samarbeid, og hos forskerne finnes forholdsvis negative holdninger til ledelsens håndtering av fusjonsprosessen.

«Etter ein langvarig omstillingsprosess der alle administrativt tilsette vart innplassert i ny organisasjon like før jul, har dessverre mange mista denne motivasjonen. Tillitsvalde har kome i den posisjon at vi må seie frå om ein vanskeleg situasjon ved HVL.»

Slik starter fem av seks fagforeninger ved Høgskulen på Vestlandet et innlegg om situasjonen ved HVL, omorganisering og det de opplever som mangel på innflytelse.


— Fusjonsarbeidet har pågått i to år, og vi mener vi har vært veldig tålmodige. Men vi har ikke blitt lyttet til, og derfor må vi nå ta bladet fra munnen. Vi mener at vi har prøvd å være konstruktive, men føler at vi ikke har nådd fram, forklarer hovedtlllitsvalgt i Forskerforbundet, Gjert Anders Askevold overfor Khrono. Han har skrevet innlegget sammen med de hovedtillitsvalgte i samtlige organisasjoner HVL.

Etter 1. januar 2017 og at Høgskulen på Vestlandet ble en realitet, har det vært stillingsstopp i administrasjonen på HVL. De tillitsvalgte opplever at de ansatte etterhvert har fått det travlere og travlere, og de har sagt fra om at dette grepet fra ledelsen har ført til tøffere og tøffere arbeidshverdag, ikke bare i administrasjonen, men også blant de faglige ansatte.

— En bør også ha med seg at både Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane, var blant de av høgskolene og universitetene i Norge med lavest andel administrasjon per faglige årsverk fra før av. Her var det altså stramt nok før fusjonsarbeidet startet.

Les hele saken på Khrono.no.

torsdag 17. januar 2019

Legger vekk foretaksmodellen

Kunnskapsdeptartementet er ferdige med den varslede mulighetsstudien som skulle vurdere om universitets- og høyskolesektoren er best mulig rustet til å møte samfunnets forventninger og behov. Arbeidsgruppen så på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høyskoler, og om institusjonene har nødvendig uavhengighet, fleksibilitet og handlingsevne.

– Mulighetsstudien gir en god beskrivelse av dagens organisering og styring av den statlige delen av universitets- og høyskolesektoren. Min konklusjon er at den ikke gir grunnlag for å skulle gå i gang med en foretaksorganisering, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Mulighetsstudien viser at universitetene og høyskolene har utvidete fullmakter og stor grad av frihet. Endringer i tilknytningsform til staten kan på enkelte områder styrke institusjonenes autonomi.

I universitetssektoren mente flere rektorer at regjeringens ønske om økt autonomi var positivt, men at mye kunne gjøres innenfor dagens organisering, slik departementet nå peker på. 3573 personer skrev under på et opprop mot foretaksmodellen.

Kilde: Forskerforum