mandag 16. november 2020

Høringsuttalelse – HVLs nye retningslinjer og politikk for immaterielle rettigheter

Illustrasjon: Gerd Altmann
Forskerforbundet ved HVL har gitt innspill til HVLs nye retningslinjer og politikk for sikring og forvaltning av Immaterielle rettigheter, Fysisk materiale og Resultater.

Forskerforbundet ved HVL er positiv til at regelverket for oppfinnelser som er omfattet av arbeidstakeroppfinnelsesloven tydeliggjøres og bidrar til å sikre en rimelig fordeling mellom oppfinner, fagmiljø og institusjon. De prosedyrer som beskrives i retningslinjene for prosess i disse sakene synes i utgangspunktet ut å være adekvate. 

Samtidig er det utfordrende at man i forslaget til IPR-politikken i tilnærmingen ikke skiller tilstrekkelig mellom resultater som omfattes av arbeidstakeroppfinnerloven og andre lovkilder – for eksempel åndsverkloven. 

Forskerforbundet mener derfor at teksten i Politikk for sikring og forvaltning av Immaterielle rettigheter (IPR) og Fysisk materiale og Resultater generert ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) som ligger til grunn for utarbeiding av retningslinjer må bearbeides på vesentlige områder, og deretter reformulerer retningslinjene ut fra revidert politikk dokument. 

Les uttalelsen.

onsdag 4. november 2020

HVLs forvaltning av Immaterielle rettigheter

Foto: pexels
Forskerforbundet er engasjert i denne problemstillingen både lokalt og sentralt. Forskerforbundet HVL kommer til å levere inn en høringsuttalelse når dette skal opp på virksomhetsnivå. Forskerforbundet har kritiske merknader til høringsforslaget og oppfordrer alle medlemmer til å engasjere seg og delta i høringsrunden.

Nedenfor noen ressurser som gir en god innføring i problematikken og Forskerforbundet sitt syn i spørsmål knyttet til immaterielle rettigheter.

Informasjon fra Forskerforbundet

fredag 23. oktober 2020

Foreslår 7 millioner kroner i koronatillegg

Medlemmer av LO, Unio og YS samt de uorganiserte får et generelt tillegg i lønnsoppgjøret. Det sentrale oppgjøret satte ikke av midler til lokale forhandlinger for disse, men arbeidsgiverne kan bruke av egne midler.

Høgskulen på Vestlandet hadde ikke egentlig satt av penger til å gi noe ekstra i lønnsforhandlinger i år. Rektor ber imidlertid styret om sju millioner kroner ekstra til å kunne gi HVLs ansatte et varig lønnstillegg. Årsaken er merarbeidet de ansatte har tatt på seg siden Norge stengte ned på grunn av koronapandemien.

– En krise som vi har vært gjennom, og fremdeles er i, kan være krevende på mange måter, det er ikke urimelig å legge vekt på dette inn mot en lønnsforhandling, heter det i sakspapirene.

7 millioner kroner er 0,5 prosent av høyskolens lønnsutgifter.

– Organisasjonene ved HVL skal sende brev til styret der vi støtter forslaget, sier Forskerforbundets tillitsvalgt ved HVL, Kristin Lofthus Hope. Hun mener også det er en god anerkjennelse av den ekstra innsatsen de ansatte har gjort i en svært vanskelig periode.

mandag 19. oktober 2020

Lønnsoppgjøret i staten, UNIO

Oppgjøret i staten er gjennomført med mekling, og resultatet ble klart torsdag 15.10) og det blir ikke streik.

Frontfaget fikk en ramme på 1,7% noe som ble retningsgivende for øvrige oppgjørene. I realiteten blir lønstillegget på 0,44 (fra lønnstrinn 64) eller 0,54 (lønstrinn 47-63) gitt at en ser 2019 og 2020 i sammenheng. Dermed er 1,2 % av de 1,7% allerede fordelt på ulike lønnsøkninger siden oppgjøret i fjor.

UNIO, vår hovedsammenslutning, har lagt vekt på å ta samfunnsansvar i en vanskelig situasjon for norsk økonomi og arbeidsliv.

Les gjerne om hva lønnsoppgjøret vil ha å si for deg: https://www.forskerforum.no/dette-betyr-lonnsoppgjoret-for-deg/



tirsdag 6. oktober 2020

Forskningspolitisk seminar 2020

Årets forskningspolitiske seminar arrangeres digitalt tirsdag 10. november 2020 kl. 09:00–12:15. 

Forskningsinstitusjonene er blitt stadig større. Og stadig likere. Ofte står de i et krysspress mellom politisk styring, regionale behov, næringsinteresser og faglig autonomi. Nå har Kunnskapsdepartementet varslet en stortingsmelding om hvordan akademia skal styres. Andre har tatt til orde for en tillitsreform i hele offentlig sektor. Vi tar debatten: Hvem skal styre forskningen, og hvor går grensene for styring?

På denne konferansen spør vi
  • Hva slags finansiering og styring gir best forskningskvalitet?
  • Hva skjedde med høyskoleoppdraget?
  • Skjer det en direktoratisering av kunnskapssektoren?
  • Er akademisk frihet og universitetsdemokrati mer enn avleggse privilegier og tåpelig nostalgi?
  • Er det noe galt med konkurranseutsetting, resultat- og målstyring i offentlig sektor, og hva er eventuelt alternativet?

Program (pdf)

Påmelding (frist 5. november)

Faktaark om opphavsrett

Forskerforbundets faktaark om opphavsrett

Den som har skapt digitalt undervisningsmateriale har frembrakt et åndsverk og har opphavsrett til dette. Institusjonen vil imidlertid ha en begrenset bruksrett til slikt materiale, for eksempel til å gjøre undervisningsmateriale tilgjengelig for studentene i tilknytning til den konkrete undervisningen. Bruk utenfor dette, for eksempel gjenbruk i senere semestre eller på andre undervisningssteder, forutsetter derimot samtykke fra opphaver. 

Institusjonene kan også ha produsentrettigheter til lyd- og filmopptak av undervisning, og bruk av slike opptak forutsetter da samtykke både fra institusjonen og underviser som opphaver. 

Les mer 

tirsdag 29. september 2020

Veileder for kompetanseutvikling – Teknisk, administrative stillinger

Forskerforbundet sin klubb for fellesadministrasjon ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) hadde i perioden 2018-20 mål om å sette fokus på kompetanseutvikling i teknisk administrative stillinger i utdannings- og forskningssektoren.

TAP innen forskning og høyere utdanning er kunnskapsarbeidere som skal kunne utvikle sin kompetanse i tråd med personlige ønsker og de behov som eksisterer i virksomheten. En forutsetning er at virksomheten anerkjenner kompetansen i stilling, evaluerer den for videre karriereutvikling og verdsetter den i lønnspolitikken.

«Veileder til kompetanseutvikling» (PDF) er en veileder til hvordan det er mulig å bruke kompetanseutvikling for å utvikle seg i stilling, og legge til rette for karriere- og lønnsutvikling.

søndag 5. juli 2020

God sommar frå Forskerforbundet ved HVL!

Et utdrag fra epost til medlemmene.

Kjære medlemmer av Forskerforbundet ved HVL!

Det stundar mot ferie, og det kjennes som om det er vert godt for alle å senka skuldrene godt ned og samla nye krefter til ein haust som nok vert noko skiftande.

Sjølv med mindre reiser, ikkje noko spaning om eventuell streik då hovudoppgjeret vart utsett til hausten eller arrangering av medlemsseminar har det vore ein hektisk og annleis vår som hovudtillitsvald (vikar).

Vidare er det søknadsfrist 2. august til stillinga som rektor ved HVL – så her må gode krefter bli oppmoda om å søkja!

Forskerforbundet sentralt har sendt eit brev til alle UH institusjonar. Det tar opp mykje som har med vår arbeidssituasjon å gjera, og ein kan særleg merka seg:

«Læremidler er underlagt opphavsrett «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver» (åndsverksloven § 2). En forelesning og et manuskript er i henhold til dette å regne som åndsverk som opphaver har de ideelle rettighetene til. Det å gjøre opptak av en undervisningssituasjon eller på annen måte produsere noe for seinere digitalt bruk, er det samme som å framstille læremidler som er opphavsrettslig beskyttet, og som opphaveren som har laget dem, har de immaterielle rettighetene til.»

Ei oppmoding som avsluttar brevet:

«Digitale læringsformer er et godt supplement til ordinær undervisning, men det må ikke bli den nye standarden for undervisning for alle. Det er viktig at lærerstedene og de ansatte reflekter over hvordan og hvorfor man vil benytte seg av digitale undervisningsformer og ikke digitaliserer for digitaliseringens egen skyld
Lønsoppgjeret vart utsett som fylgje av Korona. Frontfaga vil starta sine forhandlingar 3. august, og skal vera ferdig til 21. august. Dette oppgjeret får verknad for kor stort handlingsrom andre sektorar får, og lønsoppgjeret i staten startar 1. september og skal vera i mål til 15. september.

Vidare har Guro E. Lind eit godt innlegg om arealnormen for statlege bygg

Håpar de alle får ein fin ferie, og nyt sommaren!

På vegne av Forskerforbundet ved HVL.

onsdag 3. juni 2020

Høringsuttalelse – Ny lov om universiteter og høyskoler

Forskerforbundets høringsuttalelse om NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Oppsummering av forbundets viktigste punkter i høringsinnspillet:
  • Forskerforbundet gir tilslutning til innstramningen i bruken av postdoktorstillingen, men ber samtidig om en grundig gjennomgang av ansettelsesforskriften for stipendiater, postdoktorer og vitenskapelig assistenter, hvor særlig ansettelsesvilkårene for postdoktorer er uklare.
  • Adgangen til midlertidig ansettelse som vikar for vitenskapelig ansatt som er valgt eller åremålsansatt som leder må begrenses til én periode.
  • Adgangen til åremål for stillinger hvor skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet må begrenses.
  • Forskerforbundet er positive til at akademisk frihet styrkes i loven.
  • Forskerforbundet mener det er nødvendig å sikre medvirkning for ansatte gjennom å lovfeste kollegiale organ og opprettholde muligheten for at valgt rektor er leder for universitetsstyret.
  • Ikke lovfeste nye oppgaver uten tilførsel av nye ressurser. Alternativt må Kunnskapsdepartementet og Stortinget kutte i andre oppgaver. Forskerforbundets støtte til to-sensorordningen må ses i lys av dette.

torsdag 28. mai 2020

Ukas tillitsvalgt: Kristin Lofthus Hope, HVL

Byggeplassen utenfor K2 i Bergen – på flere måter et bilde på (bygge)prosesser ved HVL

De tillitsvalgte er selve ryggraden i Forskerforbundet. I spalten «Ukas tillitsvalgt» løftes disse hverdagsheltene frem. Når er turen kommet til Kristin Lofthus Hope og lokallaget ved HVL.

Kristin får blant annet spørsmål om hva medlemmer tenker om å arbeide i åpne kontorlandskap.

– Det er ikke tvil om at store og åpne kontorlandskap er en stor bekymring for mange. Vi har medlemmer som jobber på mange ulike måter, men vi har alle behov for å ha en arbeidsplass der vi kan få mulighet til å gjøre konsentrasjonsarbeid. Konseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser som skal spare areal, ble besluttet av HVL-ledelsen uten diskusjon med ansatte og organisasjonene. Svært mange er bekymret for hvordan dette vil påvirke deres evne til å utføre arbeidet. Nå blir ikke aktivitetsbaserte arbeidsplasser innført ved åpningen av vårt nye flotte bygg på grunn av smittevernregler, men utsatt til «postkorona». Det kan stilles spørsmål ved om akademisk arbeid er forenlig med denne måten å organisere arbeidet på.

Intervjuet avsluttes med noe av det som gjøre det kjekt å jobbe ved HVL.

– Jeg har kjekke og dyktige kollegaer som støtter hverandre. Latteren er ikke langt unna selv i en krevende tid med mange omlegginger i en fusjonsprosess. Samtidig er det å arbeide sammen med studenter om fag både utviklende og engasjerende. Vi er en høyskole i rask utvikling, og det er spennende og utfordrende å være med på denne reisen!

Dialogmøte om Universitetsprosjektet

Forskerforbundets lokale leder Kristin Loftus Hope er en av de som skal holde innlegg under morgendagens (29.5) webinar.

Noen av spørsmålene som vil bli tatt opp i webinaret er
  • Hva betyr en profesjons- og arbeidslivsretta profil i praksis?
  • Hva innebærer denne profilen for den enkelte ansatte (utdanning, forskning og/eller administrasjon)?
  • Hvilken kompetanse må et arbeidslivsretta universitet ha?

søndag 17. mai 2020

Virus i kontorlandskapet kan endre arbeidslivet

Den sørkoreanske strategien med massiv testing og smittesporing gir også gode data om hvordan koronaviruset sprer seg. Forskerne har undersøkt hvordan smitten spredte seg i åpne kontorlandskap  og funnene er publisert i en foreløpig studie i Emerging Infectious Diseases. Tette arbeidsmiljø kan være et høyrisikosted for spredning av covid-19 og potensielt en kilde til ytterligere spredning», heter det i denne studien.

– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst én meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten

Iversen ser for seg at det vil komme en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskap har for spredning av koronavirus.

Free seating – en tilleggsrisiko
– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere rengjøres etter bruk, sier Iversen.


Spørsmålet er dermed hva som venter de som etter hvert vender tilbake til kontorlandskapene.

– Det er klart at swmittekildene er flere i et åpent kontorlandskap enn på cellekontorer og hjemmekontorene. Men spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å endre kontorlandskapene, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met.

Hun tror at arbeidslivet blir forandret, men først og fremst fordi nye erfaringer med bruk av teknologien har gjort flere klar over at det går an å utføre arbeidet hjemmefra.


Solberg tror at det blir mindre «free seating» da det er en stor smittekilde å dele pult med andre. Aftenposten viser til DNB, som vanligvis ikke har faste plasser. Men nå, under koronapandemien, er færre på jobb og alle har faste plasser gjennom uken. 

Twitters sjef åpnet tidligere denne uken for å gi de ansatte mulighet for hjemmekontor på permanent basis, og New York Times skriver om hvordan store selskaper på Manhattan vurderer hvorvidt det er verdt å bruke så mye penger på å leie kontorer når folk kan jobbe hjemmefra.

tirsdag 5. mai 2020

«Hjernekraftprisen 2020»

Forskerforbundet ber medlemmene om å sende inn sine fortellinger om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bidra til å synliggjøre viktigheten av hjernekraften til Forskerforbundets medlemmer!

Formålet med prisen er å synliggjøre hvilken rolle forsknings- og utviklingsarbeid har i samfunnet vårt og hvilken viktig jobb våre medlemmer gjør på mange områder. Bidraget skal være en fortelling om hvorfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) er viktig og hvilken betydning det har for samfunnet.

Hjernekraftprisen skal bidra til å etablere en større forståelse for satsing på FoU og kunnskap som viktige investeringer for framtida, og løfte betydningen av dette arbeidet for fremtidens velferd, nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

Alle medlemmer av Forskerforbundet kan sende inn bidrag, uavhengig av stilling og arbeidssted. Bidrag kan formuleres i ulike sjangre og medier, enten det er i form av en kronikk, et essay, en film, en utstilling eller andre måter å presentere budskapet om betydningen av FoU-aktivitet på. Bidraget bør kommunisere godt til et allment publikum.

Prisen er på til sammen 200 000 kroner, og fordeles på én eller flere vinnere. En jury bestående av Tora Aasland (tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister), Andreas Tjernshaugen (forfatter og redaktør i Store norske leksikon), sittende leder i Norsk studentorganisasjon og Guro Elisabeth Lind (leder i Forskerforbundet), kårer en eller flere vinnere av Hjernekraftprisen ut fra en vurdering av hvilket bidrag som har best kvalitet og formidlingsevne.

Du kan lese mer om tidligere tildelinger av Hjernekraftprisen her.

Prisen deles ut på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 10. november 2020, eller alternativ arena dersom seminaret ikke kan gjennomføres som vanlig. Prisvinnerne blir kunngjort på Forskerforbundets nettsider.

lørdag 2. mai 2020

Forskning må vurderes på nye måter

Originalbilde: ErAnger
For å få en sunn forskningskultur må vi utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende, skriver John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

Idag vurderes forskningens kvalitet i for stor grad ut fra hvor den er publisert. Publisering i tidsskrifter med høy såkalt impaktfaktor (IF) blir gjerne brukt som mål på kvalitet. Vi må utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende.

onsdag 29. april 2020

Regjeringen lager forskerstrategi

"Faglig påfyll" – Illustrasjon: j4p4n

Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet varsler en strategi for forskerrekruttering og karriereveier i forskning og høyere utdanning.

– For å svare på de store utfordringene fremover er vi helt avhengig av kloke hoder og forskning i verdenstoppen som kan utvikle nye løsninger. Derfor skal vi lage en strategi for hvordan vi skal lykkes enda bedre med å tiltrekke oss, utvikle og holde på talentene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Forskerforbundet har tidligere utarbeidet kunnskapsnotatet «Kampen om talentene», som oppsummerer utfordringene knyttet til rekruttering til forskeryrket.

Se også sak i Forskerforum.

tirsdag 24. mars 2020

Koronavirus: Arbeidstakers rettigheter

Forskerforbundet har laget en egen nettside med informasjon om ansattes rettigheter i forbindelse med tiltakene knyttet til bekjempelse av koronaviruset. Her finner du også informasjon på engelsk.

Koronaviruset reiser mange arbeidsrettslige spørsmål. De fleste er allerede regulert i lov- og avtaleverk. Samtidig viser utviklingen at det er behov for endringer og presiseringer innenfor gjeldende regelverk.

onsdag 18. mars 2020

Utsatt årsmøte

Det er ein utfordrande situasjon me er i for augneblinken, og då viktig å ha fokus på det som er mest naudsynt.

Difor vel lokallaget å utsetje årsmøtet som skulle ha vore gjennomført torsdag 19. mars.

Nytt møte 30. april kl. 12.30 digitalt. Se epost fra lokallaget med link til Zoom.

Forskerforbundet ved HVL skulle også ha invitert til eit OU seminar 5-6 mai, men dette utset/avlyser me.

Det er viktig å halda seg oppdatert på informasjon og retningslinjer som ligg ute på HVL si samleside på Vestibylen.

Forskerforbundet har også laga til ei informasjonsside.

Ta også ei runde på min side på Forskerforbundet.no – sjekk at dine opplysingar stemmer. Viktig å kunne nå dykk i denne situasjonen.

onsdag 4. mars 2020

Årsmøte Forskerforbundet HVL 19. mars 2020

Årsmøtet er som en fyrlykt: et fast holdepunkt, som også viser vei videre.
Originalbilde: SIWR
Merk – nytt møtetidspunkt blir 30. april kl 12.30 - 14. Se epost fra lokallaget.

Forskerforbundet ved HVL inviterer til årsmøte i lokallaget 19. mars kl. 14.15 (felles videokonferansemøte på dei ulike campus)

Møt opp her:
  • Bergen: F228 (Kronstad)
  • Stord: BIB107, BIB107-styrerom
  • Haugesund: HGSD 2086, v/studentkaféen
  • Sogndal: Stad i Høgskulebygget (2.etg)
  • Førde: Informasjon kjem
Påmelding: Årsmøte Forskerforbundet HVL 19. mars kl. 14.15

Kan du ikkje delta fysisk, du kan følgje møtet om du limer lenka under inn i søkefeltet i Skype: sjå informasjon i utsendt epost.

fredag 21. februar 2020

Følgeevaluering av Høgskulen på Vestlandet : Sluttrapport

NIFU har levert En forskningsbasert følgeevaluering av Høgskulen på Vestlandet : Sluttrapport

Hovedresultatene av evalueringen viser at:

  • Fusjonsprosessen har vært langvarig og kompleks. Den nye organisasjonen har kun i liten grad hatt tid til å sette seg i løpet av evalueringsperioden. Den faglige omorganiseringen har vært omfattende, og de fleste enhetene finnes nå på tvers av geografiske avstander. Selv om en betydelig større organisasjon nødvendigvis må få lengre vertikale linjer og en høyere grad av formalisering, beskriver de ansatte organisasjonen som mer topptung, byråkratisk og tungrodd. Samtidig mener mange at relasjonene til nærmeste leder er gode.
     
  • Forsinkelsene i den administrative omorganiseringen har økt følelsen av uklarhet, og de faglig ansatte rapporterer om en større avstand til administrasjonen. Det er mange som mener at det ikke er godt samsvar mellom faglig og administrativ organisering. Noe av dette kan trolig kobles til at den administrative organiseringen ikke har hatt tid til å sette seg.
     
  • De ansatte i organisasjonen er endringstrøtte, og organisasjonen preges av at den framstår som utydelig for de ansatte, og som resultat bruker de ansatte lang tid på å finne ut hvem som er ansvarlig for hva. Høyt endringstempo har også svekket mulighetene for medvirkning. 
Anbefalingene i rapporten 
Den formelle organiseringen er fortsatt svært ny. Rapporten framhever at nye store strukturelle endringer på nåværende tidspunkt trolig vil bidra til fortsatt uro i organisasjonen. Dermed bør oppmerksomheten heller rettes mot mindre justeringer samt uformelle aspekter ved organiseringen og arbeid med organisasjonskulturen.

Konkrete anbefalinger handler om:
  • vurdere vertikale styringslinjer, delegering av oppgaver og stimulering av lokalt engasjement; 
  • for mer koordinering av kommunikasjon i organisasjonen; 
  • behov for å jobbe videre med administrativ organisering
    – herunder integrasjonen i administrasjonen, men også mellom administrasjonen og den faglige virksomheten; 
  • oppmerksomhet knyttet til balansen mellom standardisering og lokale tilpasninger; 
  • styrke strategisk dimensjon i ledelsespraksis, og gi ledelsesopplæring til alle nye ledere; 
  • strategisk handlingsrom på fakultetsnivå. 
Vi framhever særlig at det nå er behov for å sette mer fokus på kulturarbeid i organisasjonen. Den formelle organisasjonen er etablert, nå må den også konsolideres i praksis. 
  • arbeid om felles identitet i organisasjonen, hva betyr det egentlig å være en institusjon på tvers av fem studiesteder; 
  • dialog i organisasjonen, herunder om universitetsambisjonen og hva det betyr i praksis for de enkelte studiested og ansatte; 

lørdag 15. februar 2020

Utredning om ny lov om universiteter og høyskoler

Universitets- og høyskolelovutvalgets mandat har vært å foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for universiteter og høyskoler, og regelverket for studentvelferd. Målet med arbeidet har vært å utforme et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene og for studenter og ansatte.


Utvalget foreslår en ny universitets- og høyskolelov, som er ment å erstatte dagens universitets- og høyskolelov. Utvalget har foretatt en grundig vurdering av alle sider av loven, og foreslår flere endringer. Utvalget har også vurdert grenseflatene mellom universitets- og høyskoleloven og lov om studentsamskipnader.

Les dokumentet

onsdag 15. januar 2020

Årsmøte FF-FLKI, 17. februar

Gode medlemmer av FF-FLKI!

Vi ønsker velkommen til årsmøte i klubben 17 februar kl 12.15 – ca. 14.00 (kan avkortes hvis vi blir raskt ferdig)

  • Bergen: F228
  • Stord: BIB107
  • Sogndal: Idun 1

Vi strømmer live mellom campusene som vanlig.

Hovedtillitsvalgt Kristin Lofthus Hope kommer, vi skal gjennomgå årsmeldingen og gjennomføre valg!

torsdag 9. januar 2020

Kristin Lofthus Hope ny, konstituert leder

Originalbilde: Anders Beer Wilse
Vi går inn i et nytt tiår med ny leder. Kristin Lofthus Hope er konsituert som leder av lokallaget, da Gjert Anders Askevold er i permisjon.

Velkommen til Kristin, som kaptein på skuta, med ønske om god bør gjennom det nye året.

Holder vi på dette bildet er Forskerforbundet redningsskøyta, som får medlemmene trygt gjennom, og ut av eventuelt uvær.

tirsdag 7. januar 2020

Små studiesteder under press

Terje Erik Bjelle har jobbet i høyere utdanning i 40 år. Han er ansatt på Høgskulen på Vestlandet og har hatt arbeidssted i Sogndal i de fleste av disse årene.  Bjelle har sammenlignet utviklingen for studiestedene Sogndal, Bø og Volda i rapporten Om tre små studiestadar i Norge (HVL-rapport nr. 1 2019)

Bjelle påpeker at i kjølvannet av strukturreformen har man sett en sterkere vektlegging av fagutvikling på institusjonene, ofte på bekostning av studiestedene.

— Vi finner ingen personer i ledelsen som har ansvar for å passe på studiestedene og deres utvikling. Både faglig og administrativt er institusjonene organisert etter fag og ikke geografi. Dermed mister man en dimensjon som tidligere har vært vesentlig for både lærestedene, men ikke minst for de lokale samfunnene de hører til, sier Bjelle til Khrono.

«Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering»

Rapporten med tittelen «Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering» er skrevet på oppdrag fra Unit av førsteamanuensis Torger Kielland ved det juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen.

Bakgrunnen for oppdraget er regjeringens nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler og Forskningsrådets tilslutning til det internasjonale initiativet Plan S. 

Kjernen i Plan S er at de deltakende forskningsfinansiørene f.o.m. 2021 vil kreve at alle artikler som er resultat av forskning de finansierer, skal være umiddelbart tilgjengelige fra publiseringstidspunktet og tilgjengeliggjøres med en åpen lisens.

– Dette er en juridisk utredning som omfatter saksforhold knyttet til bruk av Creative Commons-lisenser, først og fremst forholdet til norsk opphavsrett, bruk av forskningsartikler i kommersiell sammenheng og i hvilken grad endringer av verket bør tillates. Utredningen vil ikke bli sendt på egen høring, men Unit ønsker innspill og vil invitere til et møte om det videre arbeidet med åpen tilgang over nyttår, sier seniorrådgiver Lars Wenaas i Unit.