onsdag 13. desember 2017

På fortvilet jakt etter en kontorplass

I forbindelse med moderne kontorkonsepter blir det skrevet og sagt mye. Ofte rrettet man også blikket til utlandet. Da kan en finne en interessant artikkel i den veldig næringslivsvennlige og konservative tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung: Schreibtisch verzweifelt gesucht!

Et kort sammendrag:

Artikkelforfatteren konstaterer at de nye fleksible kontorløsninger som blant annet finnes blant Adidas, Deutsche Bank, BMW, Lufthansa og Microsoft (i Düssseldorf) for det meste er egnet til å spare på utgifter til kontorer. Gitt at slike nybygg inneholder færre fysiske arbeidsplasser enn det finnes ansatte i bedriften. 

De nye løsningene bidrar ikke til å fremme kommunikasjon, samarbeid og utveksling. I stedet fører den nye hverdagen til oppløsning av arbeidsmiljøer, mindre ansvarsfølelse for hverandre - spesiell hva som angår inkludering av nyer kollegaer - og gjør de ansatte til «hjemløse».
En ansatt fra Microsoft kommenterte med at han heller sitter hjemme ved kjøkkenbordet enn å balansere PCen og kaffekoppen i en av de nye lenestoler som angivelig skal fremme konsentrasjonen.

Artikkelen refererer også til forskning: Fraunhofer Institut für Arbeitswirtschaft und Organisation fant ut at motivasjonen var stort sett den samme ved både faste og fleksible arbeidsplasser. Når de så på trivsel og prestasjonsevne var det litt bedre med faste arbeidsplasser. En arbeidsmedisiner påstår at de nye «fleksible» løsninger forsterker en trend av økning av psykiske lidelser og hjertesykdommer.

Artikkelen handler ikke om utdanningssektoren eller forskningen, utelukkende om privat næringsliv.

Frankfurter Allgemeine Zeitung har en hel serie om arbeidsplasskonsepter.

onsdag 6. desember 2017

Arbeidsmiljø i kontorlandskap og flekskontor. Fordeler og ulemper

Det som finnes av forskning er klar på at arbeidsplasser i ulike former for landskap kan være bra for de som jobber prosjektbasert (på samme prosjekt). Samtidig viser forskningen til produksjonstap (lavere effektivitet) ved arbeidsoppgaver der en individuelt må konsentrere seg om kognitivt krevende oppgaver. At forvaltning, utdanning og forskning nå ser ut til å bli påtvunget slike arbeidsvilkår er dermed forstemmende.

Det opereres med en rekke forskjellige betegnelser, noe som i seg selv bidrar til å forvirre: fleksikontor, aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser, Activity based Flexible Offices (A-FOs), flex-offices.

Arealnormen i framtidige statlige kontorlokaler er 23 kvm BTA per ansatt (KMD 17.12.2015).
Flekskontor innebærer «free seating» og «clean desk» i arbeidsstasjoner for 75% (eller eventuelt en annen andel) av de ansatte i arealet med mulighet for inntil 30 % lukkede arbeidsstasjoner både for aktiviteter som skal skjermes fra omgivelsene, og aktiviteter som omgivelsene trenger skjerming for (Statsbygg 01.11.2016)
  • Kombikontor er åpne landskap med faste plasser.
  • Clean desk tilsier at alle arbeidsstasjoner skal ryddes for neste bruker hver gang den forlates. 
  • Free seating innebærer at ingen har faste arbeidsstasjoner.

Kontorlandskap kan være bra for de som har bruk for det, som i avisdesker, prosjektgrupper, arkitektkontorer, kontrollrom som «Cape Canaveral» etc, men ikke for de med «fokusbehov». For dem:
  • Ingen indekserte og fagfellevurderte studier fra Pubmed (Medline), Google scholar og ORIA bekrefter påstander om positive effekter på arbeidsmiljø.

  • Mest produksjonstap får de som må konsentrere seg om kognitivt krevende oppgaver med behov for fullt fungerende korttidshukommelse uten distraksjon
Følgende presentasjon er laget av Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet:

tirsdag 5. desember 2017

Den gylne kontorløsning

Debatten rundt arbeidsplassløsninger har igjen kastet loss i norske aviser. Denne gangen er det innføring av nye arbeidsplassløsninger i regjeringskvartalet diverse akademiske miljøer i Norge som har gitt debatten vind i seilene. Ansatte ved akademiske institusjoner protesterer mot planlagte løsninger de oppfatter som inkompatible med dagens arbeidsprosesser, og viser til erfaringer fra Høgskolen i Malmø, hvor det ble innført åpne løsninger med fritt plassvalg. Løsningene fungerte dårlig i Malmø, og blir i dag bygd om til cellekontor igjen.
SMAP - Smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser

Hvorfor er det så vanskelig å bygge cellekontorer?

Staten vil ha flere åpne kontorlandskap, uten faste plasser. Forskerforum skriver om dette i en sak med utgangspunkt i det planlagte nybygget ved Kronstad, Høgskolen på Vestlandet, Bergen.

I arbeidet med det nye bygget har det blitt vedtatt et prinsipp om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, eller fleksikontorer. I sin reneste form innebærer det at oppgavene du har i løpet av en dag avgjør hvor du jobber. Noen dager jobber du i kontorlandskap, andre dager booker du et eget kontor. Når du har møter eller veiledning, booker du rom for det. Dette har særlig skapt frykt blant vitenskapelig ansatte.

– Vi er tre personer på samme enhet, og det er lav terskel for å spørre om noe. Det kan oppstå nyttige diskusjoner. Men jeg opplever det ofte som et støymoment når de på den andre enheten i landskapet snakker sammen eller får telefoner, sier Linn Jeanette Fylkesnes.

Alle i landskapet har fått støyreduserende øretelefoner, men de tar bare vekk bakgrunnsstøy, ikke stemmer.

– Vi har et lite stillerom, men det er ofte i bruk, og vi kan ikke bruke det som kontor eller møterom. Vi skulle gjerne hatt flere stillerom. Jeg er såpass ny her at jeg blir distrahert med en gang noen kommer inn i landskapet. Særlig når jeg skal lese eller skrive lengre dokumenter, sliter jeg med konsentrasjonen, sier Lise Tønjum.

De forstår Sissel Roslands bekymring, men påpeker at det ikke bare er vitenskapelig ansatte som ønsker seg sitt eget kontor.

Men hvorfor er det så vanskelig å bygge cellekontorer til forskere i 2017? Det enkle svaret er «fordi staten sier det».