fredag 27. desember 2019

Sykefraværet øker betydelig i kontorlandskap

Kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan fungere der flere jobber med samme oppgaver. Prisen synes blant annet å være økt sykefravær.
Foto: Anne Lise Norheim/ Halliburton
Kontorlandskap og delte kontorer tas i bruk for å spare plass, penger og øke effektiviteten. Nissen på lasset er betydelig større kostnader i form av sykemeldinger. Dette viser en fersk undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Når kontorlandskap kan bety 12 prosent høyere sykefravær og delt kontor 18 prosent høyere sykefravær, er det åpenbart at en del regnestykker kanskje bør gjøres om igjen, sier Stein Knardahl, avdelingsdirektør hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, til NRK.

Arbeidsmiljøinstituttet har undersøkt 6000 kontoransatte, som har oppgitt om de deler kontor, sitter i landskap eller har eget kontor. Forskerne har fått samtykke til sjekke det legemeldte sykefraværet deres hos NAV. Dette skiller seg fra tidligere studier, som har basert seg på hva arbeidstakerne selv har oppgitt av sykefravær. Knardahl mener tallene fra NAV gir en mye mer pålitelig studie og at utslagene er så tydelige at de ikke kan skyldes tilfeldigheter.
– Det er mer smitte når man sitter sammen. Dessuten kan forstyrrelser gjøre det mer krevende og demotiverende å arbeide. Noen mennesker er ganske følsomme for støy. Og så vet vi at mange mennesker ønsker å være private. De synes det er negativt å bli sett på og føler de sitter på utstilling, sier Knardahl.

Statsbygg anbefaler ofte kontorlandskap. Normen gitt av regjeringen er 13 kvadratmeter på hver kontorplass. 23 kvadratmeter inkludert ganger, garderobe og toaletter.

– Vi må se på hva slags kontorløsning som er optimal for den enkelte bedrift, men vi skal ikke lage kontorløsninger som gjør folk syke, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.

Kilde: NRK via Arkitekturnytt.no

torsdag 19. desember 2019

God jul, og godt nytt år!

Forskerforbundet sitt lokallag ved HVL vil ynskje deg ei riktig god jul!

Lokallaget ser attende på eit innhaldsrikt og spanande år. Vi har fortsatt å bygge Forskerforbundet sin indre struktur etter at vi fusjonerte til HVL, slik at vi kan sørve deg som medlem på ein god måte. Vi har landa på ein struktur som både ivaretek fakultet og avdelingar samt at vi tek vare på dei ulike nærregionane. Arbeidet med å bygge lokallaget vil være ein kontinuerlig prosess med mindre endringar framover.

Andre saker vi vil nemne er eit stadig fokus på medbestemmelse i ulike prosessar ved HVL. Nybygga i Bergen og Haugesund har vi nytta mykje tid på, samt organisasjonsendringar ved HVL. I løpet av året har det blitt halde fleire lønnsforhandlingar: Lokale forhandlingar i haust, samt forhandlingar på særskilt grunnlag der lønnsutjamning på tvers av nærregionar har hatt spesielt fokus. Alt i alt har Forskerforbundet sine medlemmar komme godt ut av lønnsforhandlingane.

Gjert Anders Askevold går ut i permisjon. Konstituert leiar frå midten av Januar er Kristin Lofthus Hope.

Lokallaget har søkt og fått midlar til ei rekkje OU seminar. Fleire av dei er alle medlemmane invitert til.

Født i 1963 eller seinare? No får du nye pensjonsregler!

De som er født en stund før 1963 husker kanskje den første filmen om Ian Flemings James Bond, "Dr No".
Født før eller etter 1963: det får konsekvenser for pensjon, men det er uansett viktig ikke å spille bort pengene.
Frå årsskiftet gjeld nye regler for opptening og uttak av alderspensjon for offentleg tilsette som er født i 1963 eller seinare. Dei som er opptekne av pensjon kallar dette den største endringa i offentleg tenestepensjon på 100 år. Her får du vite kvifor.

Dei viktigaste måla med endringane som trer i kraft 1. januar 2020 er:
  • Det skal løne seg å jobbe lenger
  • Det skal vere enklare å veksle mellom jobb i offentleg og privat sektor utan å tape pensjon
For deg som har opptening både før og etter 2020, skjer det ikkje noko før du vel å ta ut alderspensjon. Då vil pensjonen du har tent til og med 2019, og pensjonen du har tent frå og med 2020, bli utrekna på to ulike måtar.

onsdag 18. desember 2019

Julelektyre 2019

Forskerforum har samlet de 10 mest leste sakene i 2019
  1. Lønnsstatistikk: Hvor mye tjener en forsker?
  2. Frank Aarebrot: – Må bli slutt på galskapen som kalles New Public Management
  3. Samordna opptak: Helt nytt studie ble landets mest populære
  4. «Bedragersyndromet»: – Skulle jeg gjort én ting annerledes i akademia, er det å bruke mindre tid på å lure på om jeg er god nok
  5. Nord universitet: – Hodeløs sentralisering som ikke kommer til å løse et eneste problem
  6. Klasseforskjeller i akademia: I en klasse for seg
  7. Nord universitet: – Det er ikke bare kroken på døra for utdanningen på Nesna. Det er kroken på døra for Nesna kommune
  8. Reiseregninger: UiO brukte 264 000 kroner på å granske Stenseths taxiturer
  9. Klimaforslag: Flyskatt på 9000 kroner for reiser utenfor Europa
  10. Nord universitet: Kunnskapsdepartementet ga UiT beskjed om å holde seg unna Helgeland

Og de 5 mest leste kronikkene
  1. Erling Nardo Dahl, Einar N. Strømmen og Tor G. Syvertsen: Foreleserne prøvde noe nytt. Resultatene har vært overveldende.
  2. Minda Holm: Om å være kvinne i akademia
  3. Kristina Leganger Iversen: Kjære Universitetet
  4. Peter Fjågesund: Vi har opplevd et stille kupp
  5. Per Arne Bjørkum: Når forskerne er opptatt av alt som kan gå galt

OU-seminar i regi av Forskerforbundet ved HVL, 2020

23. jan 2020
Pensjon for framtida
  • Kurshaldar: Alexandra Plathe
  • Seminar for: Alle medlemmar
  • Stad: Bergen - Kronstad
24.-26.mars
Samarbeid ved NHH, UIB og HVL
  • Kurshaldar: Lokallagsstyret
  • Seminar for: Lokallagsstyret
  • Stad: Voss
5.-6. mai
Kompetanseutvikling og FOU ved profesjonsuniversitetet HVL
  • Kurshaldar: Lokallagsstyret
  • Seminar for: Alle medlemmar
  • Stad: Voss
19.-20. mai
Nettverksbygging for kjønnsbalanse i forskning og undervising
  • Kurshaldar: Kvinnenettverket
  • Seminar for: Kvinner i lokallaget 
  • Stad: Skjerjehamn
8.-9.-10. september
Sentrale og lokale lønnsforhandlingar
  • Kurshaldar: Forskerforbundet sentralt ved Vegard Thorbjørnsen 
  • Seminar for: Alle medlemmar 
  • Stad: Sogndal - Bergen - Stord 
24.-26. september
Styreseminar: Lønnsforhandlingar og medråderett
  • Kurshaldar: Lokallagsstyret
  • Seminar for: Lokallagsstyret
  • Stad: København
27. - 28. oktober
Stressmestring
  • Kurshaldar: Aksel Inge Sinding
  • Seminar for: Lokallagsstyret
  • Stad: Os - Solstrand 
1. november
Stipendiaters rettigheter
  • Kurshaldar: Jon Iddeng
  • Seminar for: Stipendiatar
  • Stad: Bergen - Kronstad

Møteplan for 2020

Styret i Forskerforbundet møter fredag 12.30 – 14.00 

Meld inn moglege sakar ei uke før FF-styremøta.

Ein av nestleiarane skal delta på IDF-møtet!  

Styremøte HVL 
IDF-møte 
FF styremøte 
Torsdag 6/2-20 
Måndag 3/2-20 
Fredag 31/1-20 
Onsdag 11/3-20 
Måndag 9/3-20 
Fredag 6/3-20 
Torsdag 30/4-20 
Måndag 27/4-20 
Fredag 24/4-20 
Torsdag 18/6-20 
Måndag 15/6-20 
Fredag 12/6-20 
Torsdag 27/8-20 
Måndag 24/8-20 
Fredag 21/8-20 
Torsdag 24/9-20 
Måndag 21/9-20  
Fredag 18/9-20 
Torsdag 29/10-20 
Måndag 26/10-20 
Fredag 23/10-20 
Torsdag 26.11-20 
Måndag 23/11-20 
Fredag 20/11-20 

torsdag 12. desember 2019

Universitetet i Malmø bygger om – dropper «aktivitetsbasert» og «clean desk»

Hovedrommet i Niagara. Ikke helt ulikt noe vi vil bli kjent med i K2.
Foto: News Øresund - Johan Wessman
Etter massive protester bygges et bygg ved Malmö universitet om. Prisen på det ledelsen karakteriserer som en feil blir 20 millioner svenske kroner, ifølge du&jobbet.

Saken er også aktuell etter at nettopp spørsmål omkring manglende medvirkning nylig var oppe i HVLs styre.

Niagara-bygget i Malmø skulle vise for omverdenen det mange ikke trodde var mulig: At åpne kontorlandskap kan fungere for ansatte og studenter i kunnskapssektoren.

Under slagordet «mötesplats, kommunikation, öppenhet, flexibelt och innovation» ble Niagara-bygget åpnet ved Malmö universitet. Bygget kostet 750 millioner svenske kroner å bygge, og er høyskolens nest største. Det rommer to fakulteter, 500 tilsatte og 4500 studenter.

Bygget hadde et «aktivitetsbasert» konsept, med fleksible plasser og «clean desk».

– Denne ombyggingen kommer til å koste litt, men det viktigste er at arbeidsmiljøet blir bra, sier rektor ved Malmö universitet, Kerstin Tham til Khrono.


torsdag 28. november 2019

Medvirkning tas opp i styremøtet 28.11.19

Det er ikke mulig å linke direkte inn til saken, men i denne videoen kan du høre hva som sies ca 20 minutter og 30 sekunder ut i videoen. Se også sakspapirene – Sak 89/19. Problemstillingene knyttet til medvirkning kommer ikke frem i selve styresaken, og ble først berørt i det styreleder spør om dette direkte.

I selve orienteringen blir det sagt at HVL skal gjøre det formelt riktig, men samtidig at en ser det ikke som hensiktsmessig å gå til forhandlinger. En mener videre at HVL har og har hatt gode medvirkningsprosesser. Dette gjentas delvis av styreleder, som ikke leser kritikken som kommer frem i Khrono som noe som favner bredt.

Khrono omtaler forresten det aktuelle styremøtet i to saker:


Heldigvis ble problemstillingene knyttet til medvirkning tatt opp av Tina Åsgård, blant annet med henvisning til sak 23/19. Hun pekte på at styret tidligere har vedtatt at en skulle sikre god medvirkning. Det uttrykkes bekymring knyttet til det faktum at fem hovedtillitsvalgte har funnet det nødvendig å påpeke at medvirkningsprosessen har vært for dårlig. Det påpekes at det står tydelig i Hovedavtalen at disponering av lokaler er en forhandlingssak. Spørsmålet blir dermed når en ser det som "hensiktsmessig" å gjennomføre slike forhandlinger.

Rektor mener det er uklart om dette er en forhandlingssak. Statens personalhåndbok sier dette om Hovedavtalen, jmf pkt 8.19 § 19 Forhandlinger, underpunkt e. disponering av arealer til arbeidslokaler, stillerom, hvilerom, spiserom, også i nye, leide eller ombygde lokaler.

Merknad til e:
Plasseringen av avdelinger eller hvilket kontor eller arbeidsplass som skal benyttes av den enkelte arbeidstaker, er et drøftingsspørsmål. Det samme gjelder spørsmålet om et kontorareal skal være åpent eller inndelt i kontorer.


Spørsmålet blir dermed om ABA (aktivitetsbaserte arbeidsplasser) griper lenger inn i arbeidshverdagen enn spørsmål om cellekontor eller landskap.

Dette ender imidlertid med at styret bør be om en egen plan for medvirkning i Haugesund, gitt de blemmene en har gått på i forhold til K2. Det blir imidlertid sagt at Styret vil ikke instruere organisasjonen. Det virker imidlertid som i alle fall styret er innstilt på at en skal lære av hvordan K2-utbyggingen har vært håndtert.

torsdag 10. oktober 2019

"Åpne" (kontor)landskap – men bare om du ser godt

Tilbake til fremtiden?  Kontorlandskap, eller var det ABA, fra 1930-tallet
Kilde: Queensland State Archives
Sølvi Marie Risøy mener behovene til funksjonshemmede ikke blir tatt på alvor i i Høgskulen på Vestlandet sitt nye campusbygg på Kronstad. Hun trekker seg derfor fra brukerutvalget i protest.

Årsaken er at hun opplever å ikke bli lyttet til og at behovene til funksjonshemmede og andre som trenger tilrettelegging i arbeidslivet ikke blir tatt seriøst i byggingsprosessen.

— Når man ikke blir hørt, så må man skrike. Åpne landskap er en struktur som presser funksjonshemmede ut av arbeidslivet, sier Risøy oppgitt til Khrono og legger til:

— Skal det likevel være slik, så må man sørge for universell utforming av bygg og teknologi, og ha planer og strategier for hvordan de sosiale og administrative strukturene kan legge til rette for et inkluderande arbeidsliv. Det har ledelsen lukket ørene for og det eneste jeg hører er at «det ordner seg». Men universell utforming ordner seg ikke, dersom det ikke er med fra dag en. Om ikke noe blir gjort NÅ, så vil dette ende opp med å bli en tragedie.

Kilde: khrono.no

Tidspress i undervisning og veiledning i høyere utdanning

Original: geralt
I serien NOKUTs utredninger og analyser kom nylig "Tidspress i undervisning og veiledning ihøyere utdanning – En utfordring for kvaliteten i utdanningen?" Denne rapporten, utgitt i september 2019, er en oppfølging av funn i Underviserundersøkelsen for 2017.

Vi minner i denne forbindelsen om NOKUT-frokost: Hva kjennetegner god praksis og hvordan får vi det til?
  • Sted: HVL, Campus Bergen (Inndalsveien 28, 5063 Bergen)
  • Dato og tid: Torsdag 17. oktober, 08.00–09.30, frokost serveres fra 07.30

    Påmelding til forkostmøtet

Det er mange ting som fortjener å bli trukket frem fra den nevnte rapporten, men her får vi nøye oss med litt fra den avsluttende refleksjonen (Mer i selve rapporten):

onsdag 9. oktober 2019

OU-seminar – Arbeidsvilkår, medbestemmelse og fagmiljøutvikling

Den 19-10 november arrangerer Forskerforbundet ved HVL er OU-seminar med tema "Arbeidsvilkår, medbestemmelse og fagmiljøutvikling på tvers av campus og fakultet ved HVL".

Semnaret finner sted ved Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen

Forskerforbundet dekker reise fra ditt campus (billigste reisemåte / ok med båt fra Sogn), lunsjer, middag og overnatting på Quality Hotel Edvard Grieg.
  • Dag 1: Felles program
  • Dag 2: Klubbvise arrangement
Påmelding:
OU seminar 19.-20. november 2019

tirsdag 24. september 2019

Lokale forhandlingar 2019

Originalbilde: mohamed hassan / 1170 snímky
Forskerforbundet vil i år arbeide for at alle medlemmane våre blir sikra ei reell lønnsutvikling. Derfor vil vi i forhandlingane gå inn med krav om generelle tillegg på løna til alle medlemmane.

Det vil av lokallaget bli gjort nokre prioriteringar, der vi spesielt vil løfte lågtløna innanfor stillingskategoriane vi arbeidar i.

Oppsummering etter OU-seminar om lønnsforhandlingar 2019: Dette var eit seminar om lønnsforhandlingar etter Hovedtariffavtala og korleis Forskerforbundet skal legge opp sin profil for årets forhandlingar. Vi fekk gode tilbakemeldingar frå medlemmane, og aksept for lokallaget sine refleksjonar.
Forskerforbundet sin profil 2019
  • Forskerforbundet forhandlar høgare lønn for deg!
  • Forskerforbundet arbeidar for at ALLE MEDLEMMANE får høgare løn
  • Forskerforbundet vil be om generelle lønnstillegg for alle sine medlemmar
  • Forskerforbundet vil arbeida for at lågtløna får heva løn

Konsekvensen av dette er at medlemmane ikkje skal sende individuell søknad i år.

mandag 23. september 2019

Sentrale og lokale lønnsforhandlinger

Gjennomgang av lønnsforhandlingene, sentralt og lokalt, i forbindelse med lønnsseminar ved HVL 11. og 12. september 2019.

onsdag 28. august 2019

Noen avklaringer om K2

Om et år skal 300 ansatte være flyttet inn i K2 i Bergen, men vi vet ennå ikke hvor alle ansatte skal ha sine arbeidsplasser i 2020. Før sommeren ble det etablert et utvalg for arbeidsplasstildeling i K1, ettersom det blir store omrokkeringer på de ansatte det kommende året. 



Det pekes på at det er "ulik motivasjon". Så får vi håpe at suksessfaktoren "å ta bekymringene på alvor", faktisk blir tatt på alvor.

Kan komme en del ombygging i K1, der sosialsoner nevnes eksplisitt

Så snakkes det om campusutvikling og aktivitetsbaserte arbeidsplasser, men ikke minst åpen campus kommer i større grad i K2. Det er på tide.

Målbildet er tydeligvis ikke helt på plass, men det skal bli mer attraktivt å være på campus. Høres bra ut dette, men vi får ikke så mye konkret.

Definere ting på nytt. Får lokaler som innbyr til å planlegge arbeidet på andre måter – her høres det oppriktig talt ikke særlig optimalt ut, men alle skal ha et "hjemmesone". Dette blir i praksis en etasje.

lørdag 3. august 2019

Den herskende klasse

Machiavelli er neppe et godt bilde for å forstå dagens offentlige sektor, men får her illustrere den herskende klasse.
Originalbilde: Stefano Ussi
Kristian Gundersen skiver om hvordan UH-sektoren styres, blant annet ut fra sin bakgrunn som medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo.

Mellom politikerne og fagfolkene har vi fått kilt inn en ny herskende klasse av direktører og styrerepresentanter. Disse kan med rette kalles en «klasse» fordi de representerer en lukket krets der de samme menneskene resirkuleres i virksomheter som ellers har lite felles.
/../
Gjennom min deltagelse som vitenskapelig representant i universitetsstyret har jeg møtt noen av de fremste representantene fra den herskende klasse, og sett hvordan pølsene lages i styrerommet. De er flinke folk og har stor arbeidskapasitet, men de er likevel ikke helt renessansemennesker. De vet derfor egentlig ikke hva som foregår i de høyst ulike og spesialiserte organisasjonene de styrer, deres innspill blir generiske og overfladiske. For at de skal kunne beholde oversikten er lederklassen avhengige av at alle virksomheter ledes etter de samme prinsipper. Vi får altså en ledelsesfilosofi som er tilpasset lederklassens behov for sjablonger, snarere enn virksomhetenes varierte behov.

lørdag 29. juni 2019

Mangelfullt kvalitetsarbeid ved HVL?

"Positive tilbakemeldingar i NOKUT-rapport", ifølge HVL, men via Khrono kan vi lese:

Høgskulen på Vestlandet har mangelfullt kvalitetsarbeid og manglene er av en slik art at høgskolen må gjennomføre tiltak for at Nokuts sakkyndige skal ha tillit til at høgskolen sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningene sine.

Det går fram av rapporten fra den sakkyndige komitéen som har har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Høgskulen på Vestlandet.

Det kommer jo alltid an på øynene som ser.

– Det er ett område der vi har mangler, som må rettes opp. Nokut sier ikke at vi mangler kompetanse på studieprogrammene våre, men at vi mangler systemet for å dokumentere det. Det jobber vi med. Jeg er ikke bekymret for at vi ikke skal kunne rette opp i dette, sier prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik til Forskerforum.
I selve rapporten kan vi lese ytterligere:

Med tanke på HVL sitt særlege fokus på arbeidslivsrelevans og praksisnærleik hadde komiteen sett føre seg at institusjonen gjorde bruk av kvalitetsområder som reflekterte HVL sin særeigne profil. I staden viser HVL til NOKUTs standarddefinisjon på kvalitetsområder: «Kunnskapsbase, læringsbane, startkompetanse, læringsutbytte, utdanningsfagleg kompetanse, samfunn og arbeidsliv, læringsmiljø, programdesign og -leiing. Internasjonalisering er ein integrert del av kvart område.» (Rammeverket, s. 4, vedlegg 2). Sjølv om HVL står fritt til å velje sine kvalitetsområder vil komiteen likevel påpeike at HVL her har ei moglegheit til å ta større eigarskap til omgrepet utdanningskvalitet, og sørge for betre samspel mellom strategi og kvalitetsarbeid. Digitalisering, internasjonalisering og praksis er tre område som kunne blitt løfta tydelegare fram i rammeverket. Dei to første utgjer satsingsområder for HVL og sistnemnde er eit svært sentralt område grunna HVL sine mange profesjonsutdanningar.

onsdag 26. juni 2019

HVL vil være tjent med større åpenhet og transparens

Tydeligere kan vel ikke en rapport, basert på et oppdrag, være:

Oppsummert ser vi for oss at HVL i det videre vil være tjent med å legge stor vekt på å videreutvikle en intern kommunikasjonspraksis preget av åpenhet og transparens, som legger til rette for medvirkning, hvor beslutningslinjene er tydelige for både ledere og ansatte, og hvor de fysiske møteplassene ivaretas også i en ny helhetlig flercampus-institusjon. Det er et behov å styrke og støtte nye ledere og diskutere kritisk hva fjernledelse innebærer. Nå som den formelle strukturen gradvis begynner å sette seg er det også et behov å jobbe aktivt med de uformelle aspektene av en ny organisasjon.

Les NIFUs rapport: Struktur, kommunikasjon og kultur i en ny organisasjon

mandag 27. mai 2019

Enighet og reallønnsvekst i Staten


Fredag 24. mai kom Unio til enighet med staten om årets lønnsoppgjør for statsansatte.

Staten ville gi 0 prosent i sentrale tillegg og 100 prosent som lokale tillegg ute i virksomhetene. For Unio var det viktig med et stort, sentralt tillegg, for å sikre alle en reallønnsvekst.


– Sluttresultatet ble at mesteparten, 60 prosent, fordeles sentralt, mens 40 prosent fordeles lokalt ute i virksomhetene, sier Unios forhandlingsleder i staten, Guro Elisabeth Lind.

Det var et overheng på 1,6 prosent, i gjennomsnitt. Sentralt gitte lønnstillegg ble på mellom 1,35 prosent og 1,55 prosent. I tillegg avsettes 1,24 prosent til lokale tillegg.

Rammen ble som Frontfaget på 3,2 prosent og inkluderer glidning og overheng. Prisveksten er av Teknisk beregningsutvalg anslått til 2,4 prosent i år.

Unio sikret også at grensen for opptjening av pensjonsgivende variable tillegg fjernes. Dette er i tråd med Unios krav.

Nye stipendiater ved institutter, landets universiteter og høyskoler går kraftig opp i lønn. Ny startlønn for stipendiater blir om lag 479 000, en oppgang på ca. 30 000 kroner. Det gjelder dem som starter etter 1. mai.

En viktig årsak til at forhandlingen brøt sammen var uenighet om forsikringer om tidligpensjonsordningen AFP.

Også dette spørsmålet ble løst i meklingen. Partene er enige om å sikre at statsansatte født fra og med 1963 har AFP-rettigheter og kan ta ut AFP i henhold til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon av 3. mars i fjor.

Protokollen finner du her

Kilde: Unio

tirsdag 14. mai 2019

Tre alternativer til endringer i publiseringsindikatoren

Kravet i Plan S om åpen publisering har aktualisert spørsmålet om det er behov for å justere den norske publiseringsindikatoren. Kunnskapsdepartementet sender derfor tre ulike alternativer for eventuell justering i indikatoren på høring.

– Kunnskapsdepartemtent har lenge vært opptatt av å gjøre offentlig finansiert forskning åpning og tilgjengelige for alle. Så er det ulike synspunkter på om og i tilfelle hvordan vi bør endre publiseringsindikatoren for å følge opp Plan S. Derfor ønsker vi å involvere berørte aktører før vi tar en beslutning om eventuell justering av indikatoren, sier forsknings- og høyere utdanningsminster Iselin Nybø (V).

De tre forslagene som høres er:

torsdag 2. mai 2019

Lønnsoppgjeret 2019

Forhandlingsfristen i årets lønnsoppgjer gjekk ut tysdag 30. mars klokka 24.00. Allereie før denne fristen gjekk ut braut dei fire hovudsamanslutningane (UNIO, YS, LO og Akademikarene) forhandlingane med KMD. Lønnsoppgjeret går dermed til mekling hjå riksmeklingsmannen. Meklinga ar avgrensa til tre dagar og den startar 21. mai. 

Om det ikkje blir avtale då er det fare for konflikt. På noverande tidspunkt er det få opplysningar, men hald deg oppdatert på www.unio.no/2019/05/01/brudd-i-statsoppgjoret/

mandag 29. april 2019

Alle vil få "ein heimebase" i K2

Dagbladet skriver på lederplass 23. april at forskere i økende grad opplever kontroll fra arbeidsgiver. Artikkelen viser blant annet til Høgskulen på Vestlandet som et eksempel og med link til omtalen av artikkelen om åpne kontorlandskap i Khrono.

Rektor kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen og skriver i et tilsvar blant annet: "Aktivitetsbaserte arbeidsplassar er ein ny måte å jobbe på, og bør ikkje forvekslast med opne kontorlandskap. Alle miljøa som flyttar inn i nybygget vårt vil høyre til ein heimebase, og studentane våre vil sjølvsagt ha enkel tilgang til sine forelesarar."

Det hadde kanskje vært på sin plass å avklare hva "heimebase" innbærer. Er det en base for institutter, det som kan oppfattes som seksjoner, eller er det mindre miljøer som oppfatter seg som et fellesskap. Base synes ikke å være det samme som free seating, noe det også snakk om i K2.

Bildet ovenfor er hentet fra denne videoen der Jørund Kjøsnes, fra Signal Arkitekter, blant annet snakker om strategi og ulike målbilder. Kanskje er det nettopp dette som er litt uklart, altså hvilke mål en skal oppnå ved å flytte mer på seg gjennom arbeidsdagen.

onsdag 17. april 2019

Forskere opplever å ha mindre innflytelse på jobben

45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent at det utvikler seg i en mer demokratisk retning, går det fram av Medbestemmelsesbarometeret 2019.

Samtidig viser en egen undersøkelse gjort blant Forskerforbundets medlemmer at 57 prosent mener norsk arbeidsliv har utviklet seg i en mer autoritær retning. 8 prosent mener arbeidslivet har utviklet seg i en mer demokratisk retning. Forskerforbundet har også publisert et kunnskapsnotat om utviklingen i de ansattesmedbestemmelse i statlig sektor

Ved Høgskulen på Vestlandet mener 80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger ved høgskolen, viser et NIFU-notat.

Kilde: Khrono

lørdag 6. april 2019

Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Originalbilde: mohamed hassan / 1170 snímky
Difis veiledningstjeneste har publisert et utvalg av spørsmål med svar, basert på spørsmål de har fått inn angående lokale lønnsforhandlinger.

Spørsmålene dreier seg spesielt om gjennomføring av forhandlingene, og beregninger av årsverk og spørsmål rundt medlemskap i fagforeningene.

Les mer på Difi sine nettsider.

Les også om Prosess for årlige lokale lønnsforhandlinger.

fredag 29. mars 2019

FoU sin plass i HVL etter fusjonen

Seminaret er lagt til Utstein kloster.
Foto: Harald Hognerud 
Medlemsseminar i Forskerforbundet HVL, 8. til 10. mai. 2019 med tema: "FoU sin plass i HVL etter fusjonen"

Meld deg på via dette skjemaet.

8. mai 
  • Ca kl. 13.30: Avreise fra Bergen 
  • kl. 18.30: Velkommen v/lokallagsleder 
  • kl. 18.45:Aktuelle saker i Forskerforbundet v/leder Guro Lind 
  • kl. 20.00: Middag 
9. mai 
  • kl. 09.00 Karrierevegar og FoU: Forskerforbundet sin FoU-politikk v/FF sentralt 
  • Kl. 10.20 Diskusjon til innlegg med pause- 
  • kl. 11.00 FoU ved HVL v/ved HVL leiinga 
  • kl. 12.00: Lunsj 
  • kl. 13.00: Diskusjon til teamet før lunsj 
  • kl. 14.00:Medråderett. Hvordan kan vi dra i samme retning og ivareta medlemmene på en best mulig måte. v/FF sentralt 
  • kl. 15.15:Pause
  • kl. 15.30:Forskerforbundet, medråderett og FoU ved HVL v/klubbleiarane 
  • kl. 17.00:Slutt for dagen 
  • kl. 19.00:Middag 
10. mai 
  • kl. 09.00: Administrasjonen som aktiv deltakar i FoU v/adm 
  • kl. 10.00: Diskusjon til innlegget 
  • kl. 10.30: Pause og utsjekking 
  • kl. 11.00:F F medlemmar ved HVL og Medråderett. v/NN 
  • kl. 12.00: Lunsj
    Hjemreise



lørdag 9. mars 2019

Demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen

Forskerforum har den siste tiden satt fokus på demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen. Forskerforbundets tillitsvalgte og medlemmer har ulike opplevelser med dette, men vi tror det er et tema som kan være interessant for mange. Under finner du et knippe at artiklene Forskerforum har publisert den siste tiden om medbestemmelse.