onsdag 28. august 2019

Noen avklaringer om K2

Om et år skal 300 ansatte være flyttet inn i K2 i Bergen, men vi vet ennå ikke hvor alle ansatte skal ha sine arbeidsplasser i 2020. Før sommeren ble det etablert et utvalg for arbeidsplasstildeling i K1, ettersom det blir store omrokkeringer på de ansatte det kommende året. 



Det pekes på at det er "ulik motivasjon". Så får vi håpe at suksessfaktoren "å ta bekymringene på alvor", faktisk blir tatt på alvor.

Kan komme en del ombygging i K1, der sosialsoner nevnes eksplisitt

Så snakkes det om campusutvikling og aktivitetsbaserte arbeidsplasser, men ikke minst åpen campus kommer i større grad i K2. Det er på tide.

Målbildet er tydeligvis ikke helt på plass, men det skal bli mer attraktivt å være på campus. Høres bra ut dette, men vi får ikke så mye konkret.

Definere ting på nytt. Får lokaler som innbyr til å planlegge arbeidet på andre måter – her høres det oppriktig talt ikke særlig optimalt ut, men alle skal ha et "hjemmesone". Dette blir i praksis en etasje.

lørdag 3. august 2019

Den herskende klasse

Machiavelli er neppe et godt bilde for å forstå dagens offentlige sektor, men får her illustrere den herskende klasse.
Originalbilde: Stefano Ussi
Kristian Gundersen skiver om hvordan UH-sektoren styres, blant annet ut fra sin bakgrunn som medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo.

Mellom politikerne og fagfolkene har vi fått kilt inn en ny herskende klasse av direktører og styrerepresentanter. Disse kan med rette kalles en «klasse» fordi de representerer en lukket krets der de samme menneskene resirkuleres i virksomheter som ellers har lite felles.
/../
Gjennom min deltagelse som vitenskapelig representant i universitetsstyret har jeg møtt noen av de fremste representantene fra den herskende klasse, og sett hvordan pølsene lages i styrerommet. De er flinke folk og har stor arbeidskapasitet, men de er likevel ikke helt renessansemennesker. De vet derfor egentlig ikke hva som foregår i de høyst ulike og spesialiserte organisasjonene de styrer, deres innspill blir generiske og overfladiske. For at de skal kunne beholde oversikten er lederklassen avhengige av at alle virksomheter ledes etter de samme prinsipper. Vi får altså en ledelsesfilosofi som er tilpasset lederklassens behov for sjablonger, snarere enn virksomhetenes varierte behov.

lørdag 29. juni 2019

Mangelfullt kvalitetsarbeid ved HVL?

"Positive tilbakemeldingar i NOKUT-rapport", ifølge HVL, men via Khrono kan vi lese:

Høgskulen på Vestlandet har mangelfullt kvalitetsarbeid og manglene er av en slik art at høgskolen må gjennomføre tiltak for at Nokuts sakkyndige skal ha tillit til at høgskolen sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningene sine.

Det går fram av rapporten fra den sakkyndige komitéen som har har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Høgskulen på Vestlandet.

Det kommer jo alltid an på øynene som ser.

– Det er ett område der vi har mangler, som må rettes opp. Nokut sier ikke at vi mangler kompetanse på studieprogrammene våre, men at vi mangler systemet for å dokumentere det. Det jobber vi med. Jeg er ikke bekymret for at vi ikke skal kunne rette opp i dette, sier prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik til Forskerforum.
I selve rapporten kan vi lese ytterligere:

Med tanke på HVL sitt særlege fokus på arbeidslivsrelevans og praksisnærleik hadde komiteen sett føre seg at institusjonen gjorde bruk av kvalitetsområder som reflekterte HVL sin særeigne profil. I staden viser HVL til NOKUTs standarddefinisjon på kvalitetsområder: «Kunnskapsbase, læringsbane, startkompetanse, læringsutbytte, utdanningsfagleg kompetanse, samfunn og arbeidsliv, læringsmiljø, programdesign og -leiing. Internasjonalisering er ein integrert del av kvart område.» (Rammeverket, s. 4, vedlegg 2). Sjølv om HVL står fritt til å velje sine kvalitetsområder vil komiteen likevel påpeike at HVL her har ei moglegheit til å ta større eigarskap til omgrepet utdanningskvalitet, og sørge for betre samspel mellom strategi og kvalitetsarbeid. Digitalisering, internasjonalisering og praksis er tre område som kunne blitt løfta tydelegare fram i rammeverket. Dei to første utgjer satsingsområder for HVL og sistnemnde er eit svært sentralt område grunna HVL sine mange profesjonsutdanningar.

onsdag 26. juni 2019

HVL vil være tjent med større åpenhet og transparens

Tydeligere kan vel ikke en rapport, basert på et oppdrag, være:

Oppsummert ser vi for oss at HVL i det videre vil være tjent med å legge stor vekt på å videreutvikle en intern kommunikasjonspraksis preget av åpenhet og transparens, som legger til rette for medvirkning, hvor beslutningslinjene er tydelige for både ledere og ansatte, og hvor de fysiske møteplassene ivaretas også i en ny helhetlig flercampus-institusjon. Det er et behov å styrke og støtte nye ledere og diskutere kritisk hva fjernledelse innebærer. Nå som den formelle strukturen gradvis begynner å sette seg er det også et behov å jobbe aktivt med de uformelle aspektene av en ny organisasjon.

Les NIFUs rapport: Struktur, kommunikasjon og kultur i en ny organisasjon

mandag 27. mai 2019

Enighet og reallønnsvekst i Staten


Fredag 24. mai kom Unio til enighet med staten om årets lønnsoppgjør for statsansatte.

Staten ville gi 0 prosent i sentrale tillegg og 100 prosent som lokale tillegg ute i virksomhetene. For Unio var det viktig med et stort, sentralt tillegg, for å sikre alle en reallønnsvekst.


– Sluttresultatet ble at mesteparten, 60 prosent, fordeles sentralt, mens 40 prosent fordeles lokalt ute i virksomhetene, sier Unios forhandlingsleder i staten, Guro Elisabeth Lind.

Det var et overheng på 1,6 prosent, i gjennomsnitt. Sentralt gitte lønnstillegg ble på mellom 1,35 prosent og 1,55 prosent. I tillegg avsettes 1,24 prosent til lokale tillegg.

Rammen ble som Frontfaget på 3,2 prosent og inkluderer glidning og overheng. Prisveksten er av Teknisk beregningsutvalg anslått til 2,4 prosent i år.

Unio sikret også at grensen for opptjening av pensjonsgivende variable tillegg fjernes. Dette er i tråd med Unios krav.

Nye stipendiater ved institutter, landets universiteter og høyskoler går kraftig opp i lønn. Ny startlønn for stipendiater blir om lag 479 000, en oppgang på ca. 30 000 kroner. Det gjelder dem som starter etter 1. mai.

En viktig årsak til at forhandlingen brøt sammen var uenighet om forsikringer om tidligpensjonsordningen AFP.

Også dette spørsmålet ble løst i meklingen. Partene er enige om å sikre at statsansatte født fra og med 1963 har AFP-rettigheter og kan ta ut AFP i henhold til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon av 3. mars i fjor.

Protokollen finner du her

Kilde: Unio

tirsdag 14. mai 2019

Tre alternativer til endringer i publiseringsindikatoren

Kravet i Plan S om åpen publisering har aktualisert spørsmålet om det er behov for å justere den norske publiseringsindikatoren. Kunnskapsdepartementet sender derfor tre ulike alternativer for eventuell justering i indikatoren på høring.

– Kunnskapsdepartemtent har lenge vært opptatt av å gjøre offentlig finansiert forskning åpning og tilgjengelige for alle. Så er det ulike synspunkter på om og i tilfelle hvordan vi bør endre publiseringsindikatoren for å følge opp Plan S. Derfor ønsker vi å involvere berørte aktører før vi tar en beslutning om eventuell justering av indikatoren, sier forsknings- og høyere utdanningsminster Iselin Nybø (V).

De tre forslagene som høres er:

torsdag 2. mai 2019

Lønnsoppgjeret 2019

Forhandlingsfristen i årets lønnsoppgjer gjekk ut tysdag 30. mars klokka 24.00. Allereie før denne fristen gjekk ut braut dei fire hovudsamanslutningane (UNIO, YS, LO og Akademikarene) forhandlingane med KMD. Lønnsoppgjeret går dermed til mekling hjå riksmeklingsmannen. Meklinga ar avgrensa til tre dagar og den startar 21. mai. 

Om det ikkje blir avtale då er det fare for konflikt. På noverande tidspunkt er det få opplysningar, men hald deg oppdatert på www.unio.no/2019/05/01/brudd-i-statsoppgjoret/

mandag 29. april 2019

Alle vil få "ein heimebase" i K2

Dagbladet skriver på lederplass 23. april at forskere i økende grad opplever kontroll fra arbeidsgiver. Artikkelen viser blant annet til Høgskulen på Vestlandet som et eksempel og med link til omtalen av artikkelen om åpne kontorlandskap i Khrono.

Rektor kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen og skriver i et tilsvar blant annet: "Aktivitetsbaserte arbeidsplassar er ein ny måte å jobbe på, og bør ikkje forvekslast med opne kontorlandskap. Alle miljøa som flyttar inn i nybygget vårt vil høyre til ein heimebase, og studentane våre vil sjølvsagt ha enkel tilgang til sine forelesarar."

Det hadde kanskje vært på sin plass å avklare hva "heimebase" innbærer. Er det en base for institutter, det som kan oppfattes som seksjoner, eller er det mindre miljøer som oppfatter seg som et fellesskap. Base synes ikke å være det samme som free seating, noe det også snakk om i K2.

Bildet ovenfor er hentet fra denne videoen der Jørund Kjøsnes, fra Signal Arkitekter, blant annet snakker om strategi og ulike målbilder. Kanskje er det nettopp dette som er litt uklart, altså hvilke mål en skal oppnå ved å flytte mer på seg gjennom arbeidsdagen.

onsdag 17. april 2019

Forskere opplever å ha mindre innflytelse på jobben

45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent at det utvikler seg i en mer demokratisk retning, går det fram av Medbestemmelsesbarometeret 2019.

Samtidig viser en egen undersøkelse gjort blant Forskerforbundets medlemmer at 57 prosent mener norsk arbeidsliv har utviklet seg i en mer autoritær retning. 8 prosent mener arbeidslivet har utviklet seg i en mer demokratisk retning. Forskerforbundet har også publisert et kunnskapsnotat om utviklingen i de ansattesmedbestemmelse i statlig sektor

Ved Høgskulen på Vestlandet mener 80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger ved høgskolen, viser et NIFU-notat.

Kilde: Khrono

lørdag 6. april 2019

Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Originalbilde: mohamed hassan / 1170 snímky
Difis veiledningstjeneste har publisert et utvalg av spørsmål med svar, basert på spørsmål de har fått inn angående lokale lønnsforhandlinger.

Spørsmålene dreier seg spesielt om gjennomføring av forhandlingene, og beregninger av årsverk og spørsmål rundt medlemskap i fagforeningene.

Les mer på Difi sine nettsider.

Les også om Prosess for årlige lokale lønnsforhandlinger.