mandag 19. oktober 2020

Lønnsoppgjøret i staten, UNIO

Oppgjøret i staten er gjennomført med mekling, og resultatet ble klart torsdag 15.10) og det blir ikke streik.

Frontfaget fikk en ramme på 1,7% noe som ble retningsgivende for øvrige oppgjørene. I realiteten blir lønstillegget på 0,44 (fra lønnstrinn 64) eller 0,54 (lønstrinn 47-63) gitt at en ser 2019 og 2020 i sammenheng. Dermed er 1,2 % av de 1,7% allerede fordelt på ulike lønnsøkninger siden oppgjøret i fjor.

UNIO, vår hovedsammenslutning, har lagt vekt på å ta samfunnsansvar i en vanskelig situasjon for norsk økonomi og arbeidsliv.

Les gjerne om hva lønnsoppgjøret vil ha å si for deg: https://www.forskerforum.no/dette-betyr-lonnsoppgjoret-for-deg/



tirsdag 6. oktober 2020

Forskningspolitisk seminar 2020

Årets forskningspolitiske seminar arrangeres digitalt tirsdag 10. november 2020 kl. 09:00–12:15. 

Forskningsinstitusjonene er blitt stadig større. Og stadig likere. Ofte står de i et krysspress mellom politisk styring, regionale behov, næringsinteresser og faglig autonomi. Nå har Kunnskapsdepartementet varslet en stortingsmelding om hvordan akademia skal styres. Andre har tatt til orde for en tillitsreform i hele offentlig sektor. Vi tar debatten: Hvem skal styre forskningen, og hvor går grensene for styring?

På denne konferansen spør vi
  • Hva slags finansiering og styring gir best forskningskvalitet?
  • Hva skjedde med høyskoleoppdraget?
  • Skjer det en direktoratisering av kunnskapssektoren?
  • Er akademisk frihet og universitetsdemokrati mer enn avleggse privilegier og tåpelig nostalgi?
  • Er det noe galt med konkurranseutsetting, resultat- og målstyring i offentlig sektor, og hva er eventuelt alternativet?

Program (pdf)

Påmelding (frist 5. november)

Faktaark om opphavsrett

Forskerforbundets faktaark om opphavsrett

Den som har skapt digitalt undervisningsmateriale har frembrakt et åndsverk og har opphavsrett til dette. Institusjonen vil imidlertid ha en begrenset bruksrett til slikt materiale, for eksempel til å gjøre undervisningsmateriale tilgjengelig for studentene i tilknytning til den konkrete undervisningen. Bruk utenfor dette, for eksempel gjenbruk i senere semestre eller på andre undervisningssteder, forutsetter derimot samtykke fra opphaver. 

Institusjonene kan også ha produsentrettigheter til lyd- og filmopptak av undervisning, og bruk av slike opptak forutsetter da samtykke både fra institusjonen og underviser som opphaver. 

Les mer 

tirsdag 29. september 2020

Veileder for kompetanseutvikling – Teknisk, administrative stillinger

Forskerforbundet sin klubb for fellesadministrasjon ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) hadde i perioden 2018-20 mål om å sette fokus på kompetanseutvikling i teknisk administrative stillinger i utdannings- og forskningssektoren.

TAP innen forskning og høyere utdanning er kunnskapsarbeidere som skal kunne utvikle sin kompetanse i tråd med personlige ønsker og de behov som eksisterer i virksomheten. En forutsetning er at virksomheten anerkjenner kompetansen i stilling, evaluerer den for videre karriereutvikling og verdsetter den i lønnspolitikken.

«Veileder til kompetanseutvikling» (PDF) er en veileder til hvordan det er mulig å bruke kompetanseutvikling for å utvikle seg i stilling, og legge til rette for karriere- og lønnsutvikling.

søndag 5. juli 2020

God sommar frå Forskerforbundet ved HVL!

Et utdrag fra epost til medlemmene.

Kjære medlemmer av Forskerforbundet ved HVL!

Det stundar mot ferie, og det kjennes som om det er vert godt for alle å senka skuldrene godt ned og samla nye krefter til ein haust som nok vert noko skiftande.

Sjølv med mindre reiser, ikkje noko spaning om eventuell streik då hovudoppgjeret vart utsett til hausten eller arrangering av medlemsseminar har det vore ein hektisk og annleis vår som hovudtillitsvald (vikar).

Vidare er det søknadsfrist 2. august til stillinga som rektor ved HVL – så her må gode krefter bli oppmoda om å søkja!

Forskerforbundet sentralt har sendt eit brev til alle UH institusjonar. Det tar opp mykje som har med vår arbeidssituasjon å gjera, og ein kan særleg merka seg:

«Læremidler er underlagt opphavsrett «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver» (åndsverksloven § 2). En forelesning og et manuskript er i henhold til dette å regne som åndsverk som opphaver har de ideelle rettighetene til. Det å gjøre opptak av en undervisningssituasjon eller på annen måte produsere noe for seinere digitalt bruk, er det samme som å framstille læremidler som er opphavsrettslig beskyttet, og som opphaveren som har laget dem, har de immaterielle rettighetene til.»

Ei oppmoding som avsluttar brevet:

«Digitale læringsformer er et godt supplement til ordinær undervisning, men det må ikke bli den nye standarden for undervisning for alle. Det er viktig at lærerstedene og de ansatte reflekter over hvordan og hvorfor man vil benytte seg av digitale undervisningsformer og ikke digitaliserer for digitaliseringens egen skyld
Lønsoppgjeret vart utsett som fylgje av Korona. Frontfaga vil starta sine forhandlingar 3. august, og skal vera ferdig til 21. august. Dette oppgjeret får verknad for kor stort handlingsrom andre sektorar får, og lønsoppgjeret i staten startar 1. september og skal vera i mål til 15. september.

Vidare har Guro E. Lind eit godt innlegg om arealnormen for statlege bygg

Håpar de alle får ein fin ferie, og nyt sommaren!

På vegne av Forskerforbundet ved HVL.

onsdag 3. juni 2020

Høringsuttalelse – Ny lov om universiteter og høyskoler

Forskerforbundets høringsuttalelse om NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Oppsummering av forbundets viktigste punkter i høringsinnspillet:
  • Forskerforbundet gir tilslutning til innstramningen i bruken av postdoktorstillingen, men ber samtidig om en grundig gjennomgang av ansettelsesforskriften for stipendiater, postdoktorer og vitenskapelig assistenter, hvor særlig ansettelsesvilkårene for postdoktorer er uklare.
  • Adgangen til midlertidig ansettelse som vikar for vitenskapelig ansatt som er valgt eller åremålsansatt som leder må begrenses til én periode.
  • Adgangen til åremål for stillinger hvor skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet må begrenses.
  • Forskerforbundet er positive til at akademisk frihet styrkes i loven.
  • Forskerforbundet mener det er nødvendig å sikre medvirkning for ansatte gjennom å lovfeste kollegiale organ og opprettholde muligheten for at valgt rektor er leder for universitetsstyret.
  • Ikke lovfeste nye oppgaver uten tilførsel av nye ressurser. Alternativt må Kunnskapsdepartementet og Stortinget kutte i andre oppgaver. Forskerforbundets støtte til to-sensorordningen må ses i lys av dette.

torsdag 28. mai 2020

Ukas tillitsvalgt: Kristin Lofthus Hope, HVL

Byggeplassen utenfor K2 i Bergen – på flere måter et bilde på (bygge)prosesser ved HVL

De tillitsvalgte er selve ryggraden i Forskerforbundet. I spalten «Ukas tillitsvalgt» løftes disse hverdagsheltene frem. Når er turen kommet til Kristin Lofthus Hope og lokallaget ved HVL.

Kristin får blant annet spørsmål om hva medlemmer tenker om å arbeide i åpne kontorlandskap.

– Det er ikke tvil om at store og åpne kontorlandskap er en stor bekymring for mange. Vi har medlemmer som jobber på mange ulike måter, men vi har alle behov for å ha en arbeidsplass der vi kan få mulighet til å gjøre konsentrasjonsarbeid. Konseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser som skal spare areal, ble besluttet av HVL-ledelsen uten diskusjon med ansatte og organisasjonene. Svært mange er bekymret for hvordan dette vil påvirke deres evne til å utføre arbeidet. Nå blir ikke aktivitetsbaserte arbeidsplasser innført ved åpningen av vårt nye flotte bygg på grunn av smittevernregler, men utsatt til «postkorona». Det kan stilles spørsmål ved om akademisk arbeid er forenlig med denne måten å organisere arbeidet på.

Intervjuet avsluttes med noe av det som gjøre det kjekt å jobbe ved HVL.

– Jeg har kjekke og dyktige kollegaer som støtter hverandre. Latteren er ikke langt unna selv i en krevende tid med mange omlegginger i en fusjonsprosess. Samtidig er det å arbeide sammen med studenter om fag både utviklende og engasjerende. Vi er en høyskole i rask utvikling, og det er spennende og utfordrende å være med på denne reisen!

Dialogmøte om Universitetsprosjektet

Forskerforbundets lokale leder Kristin Loftus Hope er en av de som skal holde innlegg under morgendagens (29.5) webinar.

Noen av spørsmålene som vil bli tatt opp i webinaret er
  • Hva betyr en profesjons- og arbeidslivsretta profil i praksis?
  • Hva innebærer denne profilen for den enkelte ansatte (utdanning, forskning og/eller administrasjon)?
  • Hvilken kompetanse må et arbeidslivsretta universitet ha?

søndag 17. mai 2020

Virus i kontorlandskapet kan endre arbeidslivet

Den sørkoreanske strategien med massiv testing og smittesporing gir også gode data om hvordan koronaviruset sprer seg. Forskerne har undersøkt hvordan smitten spredte seg i åpne kontorlandskap  og funnene er publisert i en foreløpig studie i Emerging Infectious Diseases. Tette arbeidsmiljø kan være et høyrisikosted for spredning av covid-19 og potensielt en kilde til ytterligere spredning», heter det i denne studien.

– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst én meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten

Iversen ser for seg at det vil komme en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskap har for spredning av koronavirus.

Free seating – en tilleggsrisiko
– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere rengjøres etter bruk, sier Iversen.


Spørsmålet er dermed hva som venter de som etter hvert vender tilbake til kontorlandskapene.

– Det er klart at swmittekildene er flere i et åpent kontorlandskap enn på cellekontorer og hjemmekontorene. Men spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å endre kontorlandskapene, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met.

Hun tror at arbeidslivet blir forandret, men først og fremst fordi nye erfaringer med bruk av teknologien har gjort flere klar over at det går an å utføre arbeidet hjemmefra.


Solberg tror at det blir mindre «free seating» da det er en stor smittekilde å dele pult med andre. Aftenposten viser til DNB, som vanligvis ikke har faste plasser. Men nå, under koronapandemien, er færre på jobb og alle har faste plasser gjennom uken. 

Twitters sjef åpnet tidligere denne uken for å gi de ansatte mulighet for hjemmekontor på permanent basis, og New York Times skriver om hvordan store selskaper på Manhattan vurderer hvorvidt det er verdt å bruke så mye penger på å leie kontorer når folk kan jobbe hjemmefra.

tirsdag 5. mai 2020

«Hjernekraftprisen 2020»

Forskerforbundet ber medlemmene om å sende inn sine fortellinger om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bidra til å synliggjøre viktigheten av hjernekraften til Forskerforbundets medlemmer!

Formålet med prisen er å synliggjøre hvilken rolle forsknings- og utviklingsarbeid har i samfunnet vårt og hvilken viktig jobb våre medlemmer gjør på mange områder. Bidraget skal være en fortelling om hvorfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) er viktig og hvilken betydning det har for samfunnet.

Hjernekraftprisen skal bidra til å etablere en større forståelse for satsing på FoU og kunnskap som viktige investeringer for framtida, og løfte betydningen av dette arbeidet for fremtidens velferd, nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

Alle medlemmer av Forskerforbundet kan sende inn bidrag, uavhengig av stilling og arbeidssted. Bidrag kan formuleres i ulike sjangre og medier, enten det er i form av en kronikk, et essay, en film, en utstilling eller andre måter å presentere budskapet om betydningen av FoU-aktivitet på. Bidraget bør kommunisere godt til et allment publikum.

Prisen er på til sammen 200 000 kroner, og fordeles på én eller flere vinnere. En jury bestående av Tora Aasland (tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister), Andreas Tjernshaugen (forfatter og redaktør i Store norske leksikon), sittende leder i Norsk studentorganisasjon og Guro Elisabeth Lind (leder i Forskerforbundet), kårer en eller flere vinnere av Hjernekraftprisen ut fra en vurdering av hvilket bidrag som har best kvalitet og formidlingsevne.

Du kan lese mer om tidligere tildelinger av Hjernekraftprisen her.

Prisen deles ut på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 10. november 2020, eller alternativ arena dersom seminaret ikke kan gjennomføres som vanlig. Prisvinnerne blir kunngjort på Forskerforbundets nettsider.