God sommar frå Forskerforbundet ved HVL!

Et utdrag fra epost til medlemmene.

Kjære medlemmer av Forskerforbundet ved HVL!

Det stundar mot ferie, og det kjennes som om det er vert godt for alle å senka skuldrene godt ned og samla nye krefter til ein haust som nok vert noko skiftande.

Sjølv med mindre reiser, ikkje noko spaning om eventuell streik då hovudoppgjeret vart utsett til hausten eller arrangering av medlemsseminar har det vore ein hektisk og annleis vår som hovudtillitsvald (vikar).

Vidare er det søknadsfrist 2. august til stillinga som rektor ved HVL – så her må gode krefter bli oppmoda om å søkja!

Forskerforbundet sentralt har sendt eit brev til alle UH institusjonar. Det tar opp mykje som har med vår arbeidssituasjon å gjera, og ein kan særleg merka seg:

«Læremidler er underlagt opphavsrett «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver» (åndsverksloven § 2). En forelesning og et manuskript er i henhold til dette å regne som åndsverk som opphaver har de ideelle rettighetene til. Det å gjøre opptak av en undervisningssituasjon eller på annen måte produsere noe for seinere digitalt bruk, er det samme som å framstille læremidler som er opphavsrettslig beskyttet, og som opphaveren som har laget dem, har de immaterielle rettighetene til.»

Ei oppmoding som avsluttar brevet:

«Digitale læringsformer er et godt supplement til ordinær undervisning, men det må ikke bli den nye standarden for undervisning for alle. Det er viktig at lærerstedene og de ansatte reflekter over hvordan og hvorfor man vil benytte seg av digitale undervisningsformer og ikke digitaliserer for digitaliseringens egen skyld.»

Lønsoppgjeret vart utsett som fylgje av Korona. Frontfaga vil starta sine forhandlingar 3. august, og skal vera ferdig til 21. august. Dette oppgjeret får verknad for kor stort handlingsrom andre sektorar får, og lønsoppgjeret i staten startar 1. september og skal vera i mål til 15. september.

Vidare har Guro E. Lind eit godt innlegg om arealnormen for statlege bygg. 

Håpar de alle får ein fin ferie, og nyt sommaren!

På vegne av Forskerforbundet ved HVL.

Høringsuttalelse – Ny lov om universiteter og høyskoler

Forskerforbundets høringsuttalelse om NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Oppsummering av forbundets viktigste punkter i høringsinnspillet:

• Forskerforbundet gir tilslutning til innstramningen i bruken av postdoktorstillingen, men ber samtidig om en grundig gjennomgang av ansettelsesforskriften for stipendiater, postdoktorer og vitenskapelig assistenter, hvor særlig ansettelsesvilkårene for postdoktorer er uklare.
• Adgangen til midlertidig ansettelse som vikar for vitenskapelig ansatt som er valgt eller åremålsansatt som leder må begrenses til én periode.
• Adgangen til åremål for stillinger hvor skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet må begrenses.
• Forskerforbundet er positive til at akademisk frihet styrkes i loven.
• Forskerforbundet mener det er nødvendig å sikre medvirkning for ansatte gjennom å lovfeste kollegiale organ og opprettholde muligheten for at valgt rektor er leder for universitetsstyret.
• Ikke lovfeste nye oppgaver uten tilførsel av nye ressurser. Alternativt må Kunnskapsdepartementet og Stortinget kutte i andre oppgaver. Forskerforbundets støtte til to-sensorordningen må ses i lys av dette.

Ukas tillitsvalgt: Kristin Lofthus Hope, HVL

Byggeplassen utenfor K2 i Bergen – på flere måter et bilde på (bygge)prosesser ved HVL

De tillitsvalgte er selve ryggraden i Forskerforbundet. I spalten «Ukas tillitsvalgt» løftes disse hverdagsheltene frem. Når er turen kommet til Kristin Lofthus Hope og lokallaget ved HVL.

Kristin får blant annet spørsmål om hva medlemmer tenker om å arbeide i åpne kontorlandskap.

– Det er ikke tvil om at store og åpne kontorlandskap er en stor bekymring for mange. Vi har medlemmer som jobber på mange ulike måter, men vi har alle behov for å ha en arbeidsplass der vi kan få mulighet til å gjøre konsentrasjonsarbeid. Konseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser som skal spare areal, ble besluttet av HVL-ledelsen uten diskusjon med ansatte og organisasjonene. Svært mange er bekymret for hvordan dette vil påvirke deres evne til å utføre arbeidet. Nå blir ikke aktivitetsbaserte arbeidsplasser innført ved åpningen av vårt nye flotte bygg på grunn av smittevernregler, men utsatt til «postkorona». Det kan stilles spørsmål ved om akademisk arbeid er forenlig med denne måten å organisere arbeidet på.

Intervjuet avsluttes med noe av det som gjøre det kjekt å jobbe ved HVL.

– Jeg har kjekke og dyktige kollegaer som støtter hverandre. Latteren er ikke langt unna selv i en krevende tid med mange omlegginger i en fusjonsprosess. Samtidig er det å arbeide sammen med studenter om fag både utviklende og engasjerende. Vi er en høyskole i rask utvikling, og det er spennende og utfordrende å være med på denne reisen!

Les hele intervjuet på forskerforbundet.no

Dialogmøte om Universitetsprosjektet

Forskerforbundets lokale leder Kristin Loftus Hope er en av de som skal holde innlegg under morgendagens (29.5) webinar.

Noen av spørsmålene som vil bli tatt opp i webinaret er

• Hva betyr en profesjons- og arbeidslivsretta profil i praksis?
• Hva innebærer denne profilen for den enkelte ansatte (utdanning, forskning og/eller administrasjon)?
• Hvilken kompetanse må et arbeidslivsretta universitet ha?

Virus i kontorlandskapet kan endre arbeidslivet

Den sørkoreanske strategien med massiv testing og smittesporing gir også gode data om hvordan koronaviruset sprer seg. Forskerne har undersøkt hvordan smitten spredte seg i åpne kontorlandskap  og funnene er publisert i en foreløpig studie i Emerging Infectious Diseases. Tette arbeidsmiljø kan være et høyrisikosted for spredning av covid-19 og potensielt en kilde til ytterligere spredning», heter det i denne studien.

– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst én meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten

Iversen ser for seg at det vil komme en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskap har for spredning av koronavirus.

Free seating – en tilleggsrisiko

– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere rengjøres etter bruk, sier Iversen.

• Les også: Bygger om åpne kontorlandskap – ikke så god ide likevel

Spørsmålet er dermed hva som venter de som etter hvert vender tilbake til kontorlandskapene.

– Det er klart at swmittekildene er flere i et åpent kontorlandskap enn på cellekontorer og hjemmekontorene. Men spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å endre kontorlandskapene, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met.

Hun tror at arbeidslivet blir forandret, men først og fremst fordi nye erfaringer med bruk av teknologien har gjort flere klar over at det går an å utføre arbeidet hjemmefra.

• Les også: Sykefraværet øker betydelig i kontorlandskap

Solberg tror at det blir mindre «free seating» da det er en stor smittekilde å dele pult med andre. Aftenposten viser til DNB, som vanligvis ikke har faste plasser. Men nå, under koronapandemien, er færre på jobb og alle har faste plasser gjennom uken. 

Twitters sjef åpnet tidligere denne uken for å gi de ansatte mulighet for hjemmekontor på permanent basis, og New York Times skriver om hvordan store selskaper på Manhattan vurderer hvorvidt det er verdt å bruke så mye penger på å leie kontorer når folk kan jobbe hjemmefra.

Kilde: Aftenposten via Arkitekturnytt

«Hjernekraftprisen 2020»

Forskerforbundet ber medlemmene om å sende inn sine fortellinger om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bidra til å synliggjøre viktigheten av hjernekraften til Forskerforbundets medlemmer!

Formålet med prisen er å synliggjøre hvilken rolle forsknings- og utviklingsarbeid har i samfunnet vårt og hvilken viktig jobb våre medlemmer gjør på mange områder. Bidraget skal være en fortelling om hvorfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) er viktig og hvilken betydning det har for samfunnet.

Hjernekraftprisen skal bidra til å etablere en større forståelse for satsing på FoU og kunnskap som viktige investeringer for framtida, og løfte betydningen av dette arbeidet for fremtidens velferd, nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

Alle medlemmer av Forskerforbundet kan sende inn bidrag, uavhengig av stilling og arbeidssted. Bidrag kan formuleres i ulike sjangre og medier, enten det er i form av en kronikk, et essay, en film, en utstilling eller andre måter å presentere budskapet om betydningen av FoU-aktivitet på. Bidraget bør kommunisere godt til et allment publikum.

Prisen er på til sammen 200 000 kroner, og fordeles på én eller flere vinnere. En jury bestående av Tora Aasland (tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister), Andreas Tjernshaugen (forfatter og redaktør i Store norske leksikon), sittende leder i Norsk studentorganisasjon og Guro Elisabeth Lind (leder i Forskerforbundet), kårer en eller flere vinnere av Hjernekraftprisen ut fra en vurdering av hvilket bidrag som har best kvalitet og formidlingsevne.

Du kan lese mer om tidligere tildelinger av Hjernekraftprisen her.

Prisen deles ut på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 10. november 2020, eller alternativ arena dersom seminaret ikke kan gjennomføres som vanlig. Prisvinnerne blir kunngjort på Forskerforbundets nettsider.

Forskning må vurderes på nye måter

Originalbilde: ErAnger

For å få en sunn forskningskultur må vi utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende, skriver John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

Idag vurderes forskningens kvalitet i for stor grad ut fra hvor den er publisert. Publisering i tidsskrifter med høy såkalt impaktfaktor (IF) blir gjerne brukt som mål på kvalitet. Vi må utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende.

Regjeringen lager forskerstrategi

"Faglig påfyll" – Illustrasjon: j4p4n

Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet varsler en strategi for forskerrekruttering og karriereveier i forskning og høyere utdanning.

– For å svare på de store utfordringene fremover er vi helt avhengig av kloke hoder og forskning i verdenstoppen som kan utvikle nye løsninger. Derfor skal vi lage en strategi for hvordan vi skal lykkes enda bedre med å tiltrekke oss, utvikle og holde på talentene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Forskerforbundet har tidligere utarbeidet kunnskapsnotatet «Kampen om talentene», som oppsummerer utfordringene knyttet til rekruttering til forskeryrket.

Se også sak i Forskerforum.

Koronavirus: Arbeidstakers rettigheter

Illustrasjon: Alissa Eckert, MS, Dan Higgins, MAMS

Forskerforbundet har laget en egen nettside med informasjon om ansattes rettigheter i forbindelse med tiltakene knyttet til bekjempelse av koronaviruset. Her finner du også informasjon på engelsk.

Koronaviruset reiser mange arbeidsrettslige spørsmål. De fleste er allerede regulert i lov- og avtaleverk. Samtidig viser utviklingen at det er behov for endringer og presiseringer innenfor gjeldende regelverk.

Utsatt årsmøte

Det er ein utfordrande situasjon me er i for augneblinken, og då viktig å ha fokus på det som er mest naudsynt.

Difor vel lokallaget å utsetje årsmøtet som skulle ha vore gjennomført torsdag 19. mars.

Nytt møte 30. april kl. 12.30 digitalt. Se epost fra lokallaget med link til Zoom.

Forskerforbundet ved HVL skulle også ha invitert til eit OU seminar 5-6 mai, men dette utset/avlyser me.

Det er viktig å halda seg oppdatert på informasjon og retningslinjer som ligg ute på HVL si samleside på Vestibylen.

Forskerforbundet har også laga til ei informasjonsside.

Ta også ei runde på min side på Forskerforbundet.no – sjekk at dine opplysingar stemmer. Viktig å kunne nå dykk i denne situasjonen.