«Høyere utdanning sett innenfra»
Postet 19. april 2024
Rapport: Høyere utdanning sett innenfra: Medaljen har også en bakside
Rapporten er skrevet av dosent og prosjektleder Hilde Larsen Damsgaard, universitetslektor Cecilie Aurvoll og førsteamanuensis Ann Kristin Larsgaard, alle ansatt ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Studien, presentert i rapporten Medaljen har også en bakside, inkluderer 283 vitenskapelig ansatte fra utdanningsinstitusjoner i Norge. I utvalget er det informanter innenfor ulike fagområder, i ulike stillinger, og det er spredning i alder og antall arbeidsår i høyere utdanning.
Ett fremtredende fellestrekk er nettopp erfaring med det som omtales som byråkratisk støy, alle systemene som kommer ovenfra, og opplevelsen av at det er så mye annet enn fag som opptar arbeidshverdagen og setter premissene for den.
Til Khrono uttaler Forskerforbundets leder Guro Lind at forskere og undervisere overlesses med krav og oppgaver som gjør at arbeidsuken til slutt blir umulig.
Lind nevner profesjonsmeldingen som regjeringen lanserte 5. april som det siste eksempelet i rekken av det hun mener i realiteten er en lang liste av forventninger fra regjeringen til utdanningsinstitusjonene.
— Det var jo dette regjeringens tillitsreform skulle ta tak i, men denne reformen har blitt en flopp. Det eneste som er igjen av tillitsreformen, er at regjeringen «har tillit til at de ansatte løser dette» når den kommer med nye oppdrag, sier fagforeningslederen.
På spørsmål om hva han tenker om Guro Linds utspill om at det ikke følger økte ressurser eller bedre rammebetingelser med kravlisten fra regjeringen, svarer Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel at regjeringen, i et stramt budsjett, har sørget for gode rammer for institusjonene.
— Tillitsreformen handler om å gi institusjonene akkurat den friheten de trenger for å gjøre egne prioriteringer. Det innebærer ikke at hver ansatt forventes å gjøre mer av alt, men at de har fått tillit til å prioritere det de mener er viktigst. Vi har gjort flere større grep som har gitt frihet og ansvar til institusjonene. Vi har innført et nytt finansieringssystem fra 2025, vi har avviklet felles, nasjonale styringsparametere for universitetene og høyskolene, og vi flytter midler fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir direkte til rammebevilgningen til universitetene og høyskolene, sier Hoel.
Illustrasjon: Dall-E 3