Nytt fra Forskerforbundet sentralt - ved årsmøtet

Postet 19. mars 2026

Hildegunn Slåttemo, nestleder i Forskerforbundet, om nytt fra Forskerforbundet sentralt. Hovedstyret har vedtatt tre hovedområder som skal vies særlig fokus i den kommende perioden: 

1. Gjennomføre hovedtariffoppgjøret med vekt på arbeidsvilkår og reallønnsvekst
   Alt er oppe til forhandling i årest oppgjør, både lønn og avtaleverket. Sist oppgjør ble veldig dominert av hvor mange avtaleverk en skulle ha i Staten. Forskerforbundet ønsker å jobbe konkret med selve avtalen. Sist kunne ikke Forskerforbundet akseptere å bli tvunget inn i en avtale som vi ikke selv har vært med på å forhandle frem. Dette er bakgrunnen for streiken i 2024. Rikslønnsnemda ga oss medhold, men peker på at en må komme frem til en bedre løsning
   Arbeidsgiver, ved Statens personaldirektør, ønsker fremdeles fire likelydende avtaler. Dette støttes av LO og YS, mens de andre partene (inkludert Unio). Unio ønsker å diskutere selve innholdet i avtalene, ikke antallet avtaler.
   
   Unio ønsker å få oppdatert lønnsplanheftet slik at karriereveiene blir tydeligere. Mange medlemmer opplever at de når seniornivået ganske tidlig i karrieren, og at videre utvikling dermed stopper opp,
   
   En utfordring er at vi har lav lønnsglidning, samtidig som det er betydelig lønnsglidning i andre deler av statlig sektor. Spesielt har det vært stor økning i Forsvaret.
   
   Prisveksten kommer til å bli høyere enn anslaget på 2,2%, trolig over 3%. Det gjør det mer krevende å få til reallønnsvekst i årets oppgjør.
   Frontfaget forhandler først, og kommer eventuelt til mekling etter påske. Dette blir bestemmene for rammen for vårt oppgjør.
   
   Overhenget i Staten er på 1,7% (dette er lønnsglidning som skjer utenfor det som bestemmes i de sentrale opgjørene), noe som betyr at en stor del av lønnsveksten allerede er bundet opp.
   
   

2. Styrke og grunnlovsfeste akademisk frihet
   SV har fremmet et forslag i Stortinget, som Forskerforbundet følger opp dette med en underskriftskampanje. UH-loven lovfester allerede akademisk frihet, men en grunnlovsbestemmelse står sterkere over tid og vil gjelde flere av Forskerforbundets medlemmer. Trolig kommer ikke dette opp i Stortinget før i 2028.
   
   

3. Organisasjonsutvikling
   Forskerforbundet har i dag i underkant av 27 tusen medlemmer, der mange er relativt gamle. Vi holder stand med hensyn til å rekruttere yngre medlemmer, men ser at en er i ferd med å miste noe fart med hensyn til medlemsvekst. Forskerforbundet leder Unio-Stats forhandlingsutvalg, en posisjon som er knyttet til forbundets størrelse. Organisasjonsutvikling handler også i høy grad om å skape arenaer der medlemmene kan møtes og der meninger kan brytes.
   Stipendiatene og de som er i midlertidige stillinger er utsatte grupper, både økonomisk og i forhold til arbeidsforhold. Forskerforbundet vil jobbe for å forbedre gruppenes vilkår. Ledelsen sentralt ønsker tips og innspill fra medlemmene som kjenner disse problemene på kroppen. Slåttemo vil gjerne ha direkte kontakt med medlemmer i disse gruppene.

Psykososialt arbeidsmiljø i akademia, viser til undersøkelsen fra NIFU. Denne undersøkelsen viser at mange i UH-sektoren strever med psykiske plager. Dette gjelder særlig de yngre, som er i rekrutteringsstillinger. Arbeidsmiljøloven har per 2026 blitt tydeligere med hensyn til arbeidsgivers ansvar og forpliktelser med hensyn til å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet. Forskerforbundet har vært i møte med Arbeidstilsynet som er på tilbudssiden, i forhold til å samarbeide med Forskerforbundet, både sentralt og lokalt.

Tenker på å gjennomføre “politiske møter” lokalt. Forskerforbundet jobber for at utdanning og forskning skal komme høyere på den politiske agendaen. Vi må få politikerne til å bli mer opptatt av kunnskapspolitikk, også innen høyere utdanning og forskning. Forskerforbundet trenger tips om gode eksempler og ideer om hva som kan gjennomføres lokalt.

I diskusjonen etter Slåttemos innlegg snakkes det om hvordan vi håndterer problematikken med at lønnsglidningen i staten skjer andre seter enn i vår sektor. Forskerforbundet jobber med å informere ledelsen ved institusjonene om hvordan de kan bruke lønnsglidning for å øke utenfor de store oppgjørene. Forskerforbundet vil jobbe med å finne gode formuleringer i avtaleverket, som tar høyde for problematikken og muligens kan løfte dette ned på virksomhetsnivå.

LOKALE saker

Jobber med medbestemmelse (informasjon, drøfting og forhandling) for å øke vår påvirkning lokalt.

Forskerforbundet ved HVL utfordrer ledelsen i forhold hvorvidt ansatte defineres som ansatt i særlig uavhengig stilling. Med dette kommer noen friheter, men en blir i mindre grad beskyttet av Arbeidsmiljøloven, en får ikke overtidsbetalt og en kan pålegges oppgaver. Forskerforbundet er tydelige på atn vi skal beholde rettigheter og ikke gi fra oss disse.