Partssamarbeid og flercampusmodellen

Publisert 10. mars 2026

Forskerforbundets tillitsvalgte ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitetet i Innlandet (INN), Nord Universitet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har i flere år samarbeida tett gjennom VINST-alliansen. Våre institusjoner har inntil ni campus hver, spredt over store geografiske områder. 

Samtidig står vi overfor mange av de samme strukturelle utfordringene i arbeidshverdagen. VINST-alliansen har derfor etablert faste møteplasser der lokallagsstyrer diskuterer alt fra lønnsdannelse og fjernledelse til partssamarbeid, KI, medbestemmelse og omstilling. 

I et debattinnlegg i Khrono skriver hovedtillitsvalgte fra Forskerforbundet ved HVL, USN, INN og Nord om at  flercampusmodellen har åpenbare fordeler. Institusjonene kommer tett på næringsliv og samfunnsliv i større grad enn om vi var plassert på ett sted. Det er også en av grunnene til at vi er sterke på profesjonsstudier. 

Den klart største utfordringa med flercampusmodell er at den er kostnadskrevende. Det koster, både i kroner og i menneskelige investeringer å ha parallelle utdanningstilbud og fagmiljøer over store avstander og å ha ansatte og studenter som pendler mellom campusene.

En mer alvorlig konsekvens er at toppledelse, universitetsstyret og andre viktige nøkkelpersoner fort kan bli fraværende fra enkelte av campusene og ansatte og studenter som kan oppleve manglende tilhørighet, samt manglende forankring og reell medbestemmelse. 

Erfaringene viser også at ansattrepresentanter i universitetsstyrer ikke alltid kjenner praksis og utfordringer ved campus de selv daglig ikke jobber på. 

Artikkelforfatterne spør hvordan dette kan følges opp?

• Les hele artikkelen i Khrono

Basert på våre erfaringer krever Forskerforbundet VINST at myndigheter og institusjonsledelser prioriterer følgende:

• Økt basisbevilgning generelt, med spesifikk kompensasjon for flercampusdrift

• Reisende ledelse, for å redusere utfordringer knytta til fjernledelse

• Reisende universitetsstyrer, slik at beslutninger tas på grunnlag av faktiske forhold

• Synlige nærledere på hver campus, slik at hver ansatt har sin nærmeste leder lett tilgjengelig

• Flere uformelle og formelle arenaer/møteplasser, der ansatte og ledere kan bygge kultur på tvers av geografi